Formuesskatten opp, drivstoffavgifter øker mindre

Regjeringen har hatt rundt tre uker på seg til å gjøre endringer i budsjettet.

I forkant har det kommet flere lekkasjer om hvilke prioriteringer den nye regjeringen vil gjøre.

Alle godbitene må imidlertid betales for. Siden regjeringen ikke ønsker å øke oljepengebruken, må de hente pengene på andre måter.

• Utbytteskatten økes med 2,8 prosentpoeng og skal gi 3,2 milliarder mer i statskassa.
• Økning av formuesskatten skal gi om lag 4 milliarder ekstra.
• Økte miljø og bilavgifter 3,1 milliarder.

Øker formuesskatten

Som ventet på forhånd blir formuesskatten økt.

Regjeringen foreslår å øke formuesskatten fra dagens sats på 0,85 prosent til 0,95 prosent av netto formue. Samtidig økes bunnfradraget fra 1,5 til 1,65 millioner kroner, det dobbelte for ektepar.

Formuesrabatten for aksjer og driftsmidler kuttes fra 45 prosent i 2021 til 35 prosent neste år. Det betyr at den skattemessige verdien av aksjer vil settes nærmere aksjene faktiske verdi.

Regjeringen foreslår også å øke likningsverdien på fritidsboliger med 25 prosent. Dette får også betydning for formuesskatten.

Totalt vil dette gi 3,66 milliarder kroner ekstra i statskassa.

– Regjeringen svikter norskeid næringsliv, og økningen er en hån mot alle som skaper arbeidsplasser og eksportinntekter i Distrikts-Norge, sier Frps Helge André Njåstad til NRK.

Dette betyr det justerte budsjettet for deg

Øker drivstoffprisene mindre enn Solberg-regjeringen

Et av de store klima-grepene til den utgående regjeringen Solberg var å øke CO₂-avgiften med 28 prosent utover forventet prisstigning.

Det ville i så fall bety at CO₂-avgiften på bensin ville øke med 41 øre per liter.

Støre-regjeringen beholder økningen CO₂-avgiften, men vil kompensere dette delvis gjennom å senke veibruksavgiften på drivstoff.

Kuttet i denne avgiften blir på 18 øre per liter for bensin og diesel. For biodiesel blir kuttet 62 øre mens det blir 46 øre for bioetanol.

De fleste bensin- og dieselblandinger inneholder en andel biodrivstoff. Summerer man alle avgiftsendringene, inkludert momsen blir endringene i pumpepris som følger:

• 15 øre dyrere for bensin per liter
• 16 øre dyrere for diesel per liter

Grepet vil også redusere klima-virkningen av økte drivstoffpriser sammenliknet med Solberg-regjeringen foreslo.

Kutt i bistand og fritidskort til barn

For å få budsjettet til å gå opp, kutter regjeringen i flere utgifter.

Blant annet reduserer regjeringen bistandsbudsjettet for 2022 med 750 millioner kroner sammenlignet med forslaget fra den avgåtte regjeringen. Det innebærer likevel at bistanden øker med 3 milliarder kroner neste år sammenlignet med i fjor. Bistanden utgjør 1 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt for 2022, skriver regjeringen.

Støre skroter også KrF-seieren fritidskort for barn. Dette skulle gi barn i fattige familier anledning til å delta i fritidsaktiviteter de ellers ikke ville hatt råd til.

Gjennom å kutte ordningen, sparer staten 300 millioner kroner.

– De velger altså å la barn som faller utenfor betale. Det synes jeg er helt ufattelig, sier finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad i KrF til NRK.

Regjeringen skroter også jobbskattefradraget for unge. Solberg-regjeringen foreslo jobbskattefradrag for å få flere under 30 år ut i jobb. Tiltaket var ventet å ha en årlig kostnad på 1,5 milliarder kroner.

Like mange oljekroner

Da Solberg-regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett i oktober, vel vitende om at regjeringen skulle gå av noen dager seinere, var oljepengebruken beregnet til 322,4 milliarder kroner.

Regjeringen Støre, etter å i flere uker ha jobbet men å endre budsjettet, lander på nøyaktig samme tall. Dette innebærer et betydelig kutt i oljepengebruken sammenliknet med korona-året 2021.

Talle utgjør for øvrig 2,6 prosent av forventet verdi av Oljefondet ved inngangen til 2022, og er derfor godt innenfor handlingsregelen på 3 prosent.

Frykter raskere renteoppgang

Da regjeringen Solberg tiltrådte i 2013, plusset den på ca 4,7 milliarder oljekroner (i dagens pengeverdi) for å få plass til noen ekstra godbiter.

Regjeringen Støre gjentar ikke den øvelsen.

Etter det NRK forstår, er det særlig frykten for hva en økning av oljepengebruken ville gjort med renta som spiller inn.

Norsk økonomi er på full fart oppover. Norges Bank har hevet renta en gang, og har varslet flere rentehevinger de neste par årene.

Regjeringens frykt var at dersom man klinket til med enda flere oljemilliarder, kunne disse rentehevingene komme enda raskere – og dermed «nullet ut» mye av effekten av regjeringens viktigste saker.

Finansdepartementet skriver i en pressemelding at det økonomiske bildet ikke er vesentlig endret siden oktober. Derfor er det ikke produsert noen nye økonomiske anslag for neste år.

Det betyr blant annet at regjeringen venter en økonomisk vekst på friske 3,8 prosent til neste år. Den registrerte arbeidsledigheten (NAV-ledigheten) ventes å falle fra 3,2 prosent til 2,4 prosent.

Slår anslagene til, vil norsk økonomi fyre på de fleste sylindrene i 2022.

Kutter elavgiften

I dag kunne NRK fortelle at regjeringen vil de sette av 2,9 milliarder kroner til å kutte i strømavgiften.

– Er ikke dette en gavepakke for dem med store hus og god økonomi?, spurte programleder Astrid Randen i Politisk Kvarter.

– Dette er målrettet for hele Norge. Jeg tror de fleste er bekymret for strømkostnadene. Vi gjorde et grep tidligere i høst hvor vi økte bostøtten, som var rettet til de med aller dårligst råd. Vårt nye grep skal hjelpe alle, svare Vedum.

Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, er ikke like sikker på om grepet er en god idé:

– 3 milliarder reduksjon i elavgifter er en veldig stor sum, som ikke vil bety veldig mye penger for den enkelte strømkunder, fordi det skal spres på så mange. Jeg er bekymret for at det ikke er tilstrekkelig eller nok målrettet, sier hun til NRK.

Siden Ap og Sp ikke har flertall på Stortinget, er det nettopp SV de etter alle solemerker må søke en budsjettenighet med.

– For grått og for smått