Regjeringen foreslår store kutt i velferdsordninger for flyktninger

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) legger mandag frem en rekke forslag til innstramminger i velferdsgodene for flyktninger.

Bakgrunnen for innstrammingene er at det kom rekordmange asylsøkere til Norge i fjor, sier Hauglie:

– I 2015 opplevde Europa den kanskje største flyktningstrømmen i moderne tid. Bare i Norge kom det 31.000 flyktninger. Så langt i år er det ikke i nærheten av det samme, men dette er noe av bakteppet vi har, sier Hauglie.

Særordningene skal vekk

Norge har flere særordninger for flyktninger, og dagens regelverk gjør blant annet at flyktninger blir innmeldt i Folketrygden fra dag én.

Dermed har de rett til grunnpensjon og andre trygdeytelser med en gang, selv om de ikke har noen opptjeningstid. Nordmenn derimot, må ha en opptjeningstid på 40 år før de får rett til full grunnpensjon, ifølge Folketrygdloven.

Regjeringen foreslår nå følgende endringer:

• Oppheve de fleste særrettigheter for flyktninger i folketrygden. I dag har flyktninger rett til en rekke ytelser uavhengig av botid i Norge dersom de ellers fyller vilkårene. Dette gjelder blant annet alderspensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
• Erstatte de to mest betydelige særrettighetene, alderspensjon og uføretrygd, med den behovsprøvede ordningen supplerende stønad. (Se faktaboks). Denne gir ytelser på et nivå som omtrent tilsvarer det som i dag følger av særrettighetene. Supplerende stønad gis for ett år av gangen.
• Innføre botidskrav på 5 år for kontantstøtte. Botidskravet skjerpes dessuten fra 3 til 5 år for alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og stønad til enslige forsørgere.
• For flyktninger over 67 år eller uføre foreslås at særrettigheter i folketrygden erstattes av supplerende stønad. Dette er en behovsprøvd minsteytelse som er et alternativ til kommunal økonomisk sosialstønad.

– Det skal lønne seg å jobbe. Vi vil at folk skal kunne forsørge seg selv, sier Hauglie.

• Les også: Dette er regjeringens 69 integreringstiltak

NAV skal få kontrollere mer

Regjeringen ønsker også å hindre trygdeeksport til utlandet.

– I dag kan man reise utenlands i 90 dager uten å miste stønaden. Vi vil stramme inn til 45 dager. I tillegg foreslår vi å utvide NAVs mulighet til å kontrollere at folk faktisk er i Norge, så det blir vanskeligere å eksportere stønaden utenlands, sier Hauglie.

Forslagene blir nå sendt på høring i fire måneder.

• Les også: Vil tvinge flyktninger ut i jobb

Innsparinger opp mot 200 millioner kroner

Endringene vil føre til innsparinger, men det er usikkert hvor store disse blir ettersom det avhenger av flere forhold.

Det anslås (forsiktig) fra departementets side at innsparingene kan bli opp mot 200 millioner det første året. Det vil ikke være full effekt før i 2060, og da anslår man å spare mellom 3 og 5,6 milliarder kroner i året.

– Hvor mye vil utgiftene til kommunene øke?

– Det er litt tidlig å si. Men en av grunnene til at vi foreslår å innlemme flere flyktninger inn i supplerende stønad, er at det er en statlig ordning. Vi vil ikke velte kostnadene over på kommunene, slik at de vegrer seg for å ta imot flyktninger, svarer Hauglie.

Hun sier hun ikke kan garantere at kommunene ikke får en ekstraregning som følge av innstrammingene.

Det er ikke bare i Norge myndighetene vil stramme inn velferdsgodene.

Forrige uke varslet den danske regjeringen at pengestøtten til tusenvis av flyktninger blir halvert, for å få dem raskere ut i jobb.

Alle som har vært i landet mindre enn sju av de siste åtte årene vil nå få kuttet den offentlige bistanden.