Professor om regjeringens budsjettgrep: – Skaper farlig presedens

– Det er vanskelig å se noe annet motiv enn at regjeringen ønsker økt handlingsrom i en vanskelig budsjettsituasjon med mange regjeringspartnere som vil ha inn sine merkesaker i budsjettet, sier økonomiprofessor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole til NRK.

De siste ukene har kritikken haglet mot regjeringen etter at det i den nye regjeringsplattformen dukket opp et forslag som kan få milliardutgifter til å «forsvinne» i statsbudsjettet:

Det er særlig den siste setningen som har fått mange økonomer til å steile.

90-poster handler normalt om «endringer i statens formue» og teller ikke som utgifter når statens pengebruk skal måles.

I praksis betyr forslaget at regjeringen skal kunne bruke milliarder på nytt regjeringskvartal og ny fregatt uten at det teller som pengebruk i statsbudsjettet.

Begrunnelsen for det nye budsjettgrepet er at dette ikke er «vanlig» pengebruk, men «gjenanskaffelser» av eiendeler staten ikke har forsikret.

– Regjeringen vil øke oljepengebruken, men søker å fremstille det som noe annet enn økt oljepengebruk, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU i Trondheim til NRK.

Statsministeren forsvarer forslaget

Kritikken i etterkant av at forslaget ble kjent har vært så intens at statsminister Erna Solberg selv rykket ut i dag og for å forsvare det mulige budsjettgrepet.

Solberg argumenterer med at 22. juli-angrepet og havariet av «KNM Helge Ingstad» har satt staten er i en «unik situasjon». Hverken regjeringskvartalet eller fregatten var forsikret, ettersom staten etter eget ønske er sitt eget forsikringsselskap.

– I staten har du en forsikring som ikke er innbetalt og eksisterer i penger. Vi må diskutere om det er mulig å håndtere så store ting som det vi sitter med nå, sier Solberg til NTB.

– Det er det da ikke, slik du ser det?

– Det er veldig krevende å gjøre det. Dette er ikke for å omgå handlingsregelen, men det er for å åpne for en diskusjon om hvordan selvassurandørprinsippet ikke nødvendigvis fungerer når det er så store ulykker, hvis du ikke har satt av penger, sier Solberg til NTB.

Økonomiprofessor Ragnar Torvik synes ikke argumentasjonen er god.

– Så logikken her er at siden vi ikke har spart, så skal vi bruke mer penger. Det blir å snu saken på hodet, sier han,

– Kan skape farlig presedens

Økonomiprofessoren ved NTNU mener logikken bak regjeringens forslag svikter på flere punkter. Han peker blant annet på at på at staten årlig sparer store summer på ikke å kjøpe forsikringer. Disse besparelsene settes ikke til side, men brukes andre steder i budsjettet.

– En kan ikke på den ene siden si at vi kan bruke mer oljepenger innenfor handlingsregelen fordi vi ikke har utgifter til forsikringspremier, og på den annen side si at utgifter fordi vi er selvassurandør skal dekkes utenom handlingsregelen, sier Torvik til NRK.

Professor Guttorm Schjelderup ved NHH mener forslaget er et klart brudd på statens egne budsjettregler.

– Skulle regjeringen få gjennomslag for dette, innføres det en farlig presedens som åpner veien for å underminere hele handlingsregelen. Dette håper jeg de som skal utrede regjeringens forslag slår fast, sier han til NRK.

Finansdepartementet ønsker ikke å gå kommentere kritikken nærmere.

– Vi vil følge opp punktet i plattformen og komme tilbake til det på et senere tidspunkt, sier statssekretær Brage Baklien (Frp) i en kommentar via departementets informasjonsavdeling.

– Misvisende

Heller ikke økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo synes forslaget om å føre ny fregatt og nytt regjeringskvartal som «formuesomplassering» er særlig klokt.

– Jeg synes forslaget virker lite gjennomtenkt. Å føre en ny fregatt som formuesplassering vil være misvisende, sier han til NRK.

Statsminister Erna Solberg og andre politikere fra regjeringspartiene har argumentert med at dersom utgiftene til ny fregatt og nytt regjeringskvartal må føres på vanlig måte, vil det medføre store kutt andre steder i budsjettet. Det er ikke Holden enig i.

– Hvis det et år er særlige hensyn som taler for høyere utgifter i det året, kan det begrunne å bruke mer enn de tre prosentene av Oljefondet handlingsregelen tillater, sier han.

Å endre måten budsjettet føres på for å «få råd til» ekstra utgifter, har han derimot lite til overs for.

– Man må skille mellom hva som er fornuftige føringer i budsjettet, og hva som kan være fornuftig politikk, sier han.