Nå blir det revers for domstolene

– Vi foreslår å ta tilbake de 60 selvstendige domstolene vi hadde før forrige regjering sentraliserte domstolsstrukturen, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK.

Domstolsreformen som den forrige regjeringen sto bak, reduserte antallet tingretter fra 60 til 23. De nedlagte tingrettene ble til «rettssteder», underlagt sorenskriveren i hver av de 23 større tingrettene.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på å reversere reformen, og i dag sendes forslaget ut på høring.

– Det er viktig at rettsstedene har stedlig ledelse, er selvstendige og har nærhet til folket, sier Mehl.

• VALGLØFTE: Sp, Ap og SV lovar å gjenopne nedlagde domstolar

Åpner for unntak

Sorenskriverne som leder landets nye tingretter har advart mot reverseringen, som regjeringen varslet i Hurdalsplattformen. Også førstelagmennene som leder lagmannsrettene, har protestert, skrev Aftenposten i fjor høst.

Det samme har Domstolsadministrasjonen gjort, samt Økokrim-sjefen og seks statsadvokater. Også Barneombudet har vært kritisk.

• Politi og statsadvokater ber regjeringen holde seg unna domstolene

Men regjeringen holder inntil videre på sitt. Høringsforslaget innebærer at alle de nedlagte tingrettene skal få gjenoppstå. I utgangspunktet, i alle fall.

For justisministeren sier nå at det kan gjøres unntak «der det er lokal enighet om å beholde dagens struktur».

– Hva mener du her med lokal enighet?

– At kommunene, domstolene og de ansatte er enige om å beholde den nye strukturen som kom etter reformen. Hvis det ikke er lokal enighet, så ønsker vi å gå tilbake til den gamle strukturen, sier hun.

– Hva skjer hvis domstolene og de ansatte vil beholde den nye strukturen, mens kommunene vil tilbake til den gamle?

– I utgangspunktet har kommunene rett til å mene at de vil ha sin gamle domstol tilbake, og så må vi se på helheten i dette.

Avventer høringen

Justisministeren sier en avgjørelse om å beholde dagens struktur må ha «bred støtte hos domstolsleder, kommuner og tillitsvalgte i rettskretsen».

Men departementet legger ikke opp til en egen prosess for å finne ut hva man mener lokalt. I stedet viser hun til høringsrunden og oppfordrer alle til å komme sitt syn der.

– I denne saken er det mange delte meninger, og det vil komme fram i høringen. Så får vi komme tilbake til den endelige strukturen etter høringsrunden, sier hun.

• ADVARER: Barneombudet advarer regjeringen mot å endre domstolene

Mehl treffer NRK i de nye lokalene til gamle Hallingdal tingrett, som nå er et rettssted underlagt Buskerud tingrett i Drammen.

Lokalt har kommunene og den gamle sorenskriveren gått imot reformen, ikke minst fordi de frykter at mange saker framover vil føres for retten der dommerne normalt befinner seg, framfor der hvor de involverte partene bor.

Med andre ord at avstanden blir større til domstolene, noe som i sin tur kan gå på tilliten løs i befolkningen.

Delt syn

Sorenskriver i nye Buskerud tingrett Liv Synnøve Taraldrud har stor forståelse for innvendingene, men ser både fordeler og ulemper ved reformen.

– Vi er mange til å løse arbeidsoppgavene, og det kan være en fordel å bruke dommere fra ett rettssted til å hjelpe til på et annet rettssted. Ulempen er at ikke alle rettsstedene har en leder som er til stede hele tiden, sier Taralrud, som selv er leder for fire ulike rettssteder.

Sorenskriveren sier utgangspunktet er at alle saker skal behandles lokalt, men medgir overfor Hallingdølen at flere saker har fått sin rettslige behandling et annet sted. Taralrud håper spørsmålet politisk snart blir avklart en gang for alle.

– Vi har levd med usikkerhet over lang tid, og sånn sett er det bra at prosessen kommer i gang, slik at vi får et svar på hva som skal skje videre, sier hun til NRK.

Høyre svært kritisk

Beslutningen om å reversere reformen vekker sterke reaksjoner hos Høyre.

– I denne saken fremstår regjeringen resistent mot fakta. De overser blindt at Høyesterett, juristforbundet, dommerforeningen, domstolsadministrasjonen samt alle landets førstelagmenn og sorenskrivere er for dagens organisering av tingrettene, sier stortingsrepresentant Ingunn Foss (H) i justiskomiteen til NRK.

Hun mener regjeringen med dette tar et «aktivt steg mot en svekket rettssikkerhet».

– Dette er selvsagt oppsiktsvekkende, men ikke særlig overraskende. Jeg er derimot svært overrasket at et vanligvis ansvarlig parti som Arbeiderpartiet går med på dette.

Også Venstres stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik er kritisk, og minner om at reformen kom etter en utredning som prøvde å finne en bedre løsning på blant annet lang saksbehandlingstid.

– Nå kommer regjeringen og skal reversere en reform av en statsmakt uten at det er gjennomført en prosess i form av å sjekke ut hvordan den har fungert i de få månedene den har fått fungere. Det synes jeg er utrolig ubehagelig, sa hun i Politisk kvarter.

Advarer mot reversering

Også Domstolsadministrasjonen har lenge vært kritisk til å reversere reformen.

– Vi vil bevare dagens struktur. Det er en veldig god ordning for brukerne, men også for domstolene selv og for våre ansatte, sier direktør Sven Marius Urke.

Han mener reformen allerede etter ett år har vist sin nytte og konstaterer at «Norge har fått bedre domstoler».

– Det er to formål med reformen: Bedre fagmiljø og bedre ressursutnyttelse. Begge formålene er i ferd med å bli realisert allerede etter ett år, konstaterer han.

Han mener dommerne utnyttes bedre og viser til at de tar saker på ulike rettssteder, etter hvor trykket til enhver tid er størst.

På spørsmål om han mener kommunene skal kunne si nei og trumfe igjennom reversering, selv om domstolene og de lokalt tillitsvalgte skulle ønske å beholde dagens struktur, svarer han som følger:

– Det er helt greit at kommunene uttaler seg, men ingen kan ha vetorett og uansett skal jo dette til Stortinget.

Vetorett?

Urke viser til et eksempel fra jordskiftedomstolene.

– En av disse hadde 37 kommuner under seg. Hvis én av disse kommunene ønsker seg tilbake til strukturen slik den var før og 36 kommuner vil beholde dagens struktur, så kan ikke den ene kommunen ha vetorett.

På spørsmål om kommunene i praksis nå vil få en vetorett, svarer justisministeren som følger:

– Vi må se på helheten i dette. I en rettskrets er det mange kommuner, og de kan også ha ulike meninger. Men utgangspunktet vårt er at det må være lokal enighet for å bevare strukturen som kom etter domstolsreformen, sier Mehl.

Selv ordføreren i Nesbyen er skeptisk til kommunal vetorett. Tore Haraldset som representerer bygdelista, vil heller finne en omforent løsning i dialog med domstolene og de ansatte.

– Men hvis kommunene i Hallingdal vil ha tilbake gamle Hallingdal tingrett, selv om domstolene og de ansatte skulle ønske å beholde dagens struktur, bør regjeringen da lytte til dere?

– Det er et godt spørsmål!