NRK Meny
Normal

Redd Barna: – Vennligst forstyrr

Kun litt over 5 prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet kommer fra barnehager. – Det er for dårlig, mener Redd Barna som skal overtale flere til å melde fra til barnevernet, selv om de tar feil.

Omsorgssvikt

– MELD FRA: Denne brosjyren kan henge på døra di mandag. Redd Barna ønsker å 'forstyrre' den norske befolkning til å se overgrep mot barn, og overkomme frykten for å melde fra til barnevernet.

Foto: Save the Children

– Vi retter kampanjen særlig mot barnehage- og skolepersonell fordi de har en unik mulighet til å fange opp overgrep og omsorgssvikt, når de tilbringer nesten mer tid sammen med barna enn foreldrene selv, sier Janne Raanes i Redd Barna.

Mandag skal frivillige over hele landet ut og henge opp informasjon på folks dørhåndtak om hvordan de kan kontakte barnevernet.

Janne Raanes

– Vi ønsker å vekke befolkningen og fortelle at vi må tro, og vi må se, at vold mot barn skjer, sier Janne Raanes i Redd Barna.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Av 34.591 undersøkelser som ble satt i gang av barnevernet etter innkomne bekymringsmeldinger i 2012, kom kun litt over 5 prosent fra barnehageansatte, viser tall fra Statististisk sentralbyrå.

– Det kommer relativt sett veldig få bekymringsmeldinger fra barnehager, og slik har det vært i mange år. Da er det rett og slett noe som ikke stemmer når vi ser at det blir stadig flere barn som går i barnehage, påpeker Raanes.

Foreldrene selv blant de flinkeste til å si ifra

Litt flere bekymringsmeldinger ble sendt fra ansatte i skolen, men heller ikke disse 13 prosentene imponerer Redd Barna.

– Barnehage- og skoleansatte må derfor ta innover seg at de har et særskilt ansvar for å avdekke vold og overgrep. De er nødt til i større grad å gå videre når de er bekymret for et barn, sier Raanes.

De som er flinkest til å melde fra om mulig vold eller omsorgssvikt overfor et barn, er barnevernstjenesten og foreldrene selv på en god andreplass, viser statistikken.

Raanes tror de manglende tilbakemeldingene til barnevernet har med å gjøre at ikke alle barnehageansatte er godt nok trent til å se volden.

– De trenger mer kunnskap og trening i å se etter, men samtidig også orke og stole på sin egen magefølelse. De må tørre å gå videre, og ikke være redde for å ta feil.

Hun understreker at ansatte som jobber med barn har en selvstendig plikt til å si ifra dersom de har mistanke om noe galt.

– Vi skal vekke befolkningen

Vennligst forstyrr

En del av Redd Barnas kampanje er å henge disse informasjonssedlene på folks dører. Der står det hvordan man kan melde fra dersom man har mistanke om at noen barn ikke har det så bra.

Foto: Redd Barna

Kampanjen som starter mandag retter seg også mot folk flest.

– Vi ønsker å vekke befolkningen og fortelle at vi må tro, og vi må se, at vold mot barn skjer, sier Raanes.

Hun sier de ønsker å «forstyrre» folk, og få dem til å forstå alvoret av at titusenvis av norske barn har det forferdelig hjemme, men at dette aldri oppdages.

– En av grunnene til at folk ikke melder fra er at man er redd for at familien skal miste barna sine, men i de fleste situasjonen der barnevernet griper inn får familiene hjelp til å takle situasjonen godt selv i hjemmet.


Hun sier det også er viktig å få fram kunnskap om hva barnevernet gjør for å få bukt med en god del frykt og motforestillinger og senke terskelen

– Klinger det ikke litt dårlig i folks ører at dere ber flere gå til barnevernet?

– Ja, men alternativet er fryktelig mye verre. I for mange saker har mange visst at noen ble slått uten at noen sa fra seg om det. Derfor bør man mye heller tørre å ta litt feil, og melde fra om saken.

Hun mener det kun er bra at det kommer flere bekymringsmeldinger til barnevernet.

– Men regjeringa må hele tida bevilge nok penger slik at barnevernet får fulgt opp alle sakene skikkelig, sier Raanes.

– Dette bør være lærernes kjerneoppgave

Kjartan Leer-Salvesen som er stipendiat i profesjonsetikk ved Høgskulen i Volda og Universitetet i Agder, skriver en doktorgrad om lærere og presters holdninger til og erfaringer med meldinger til barnevernet. Han ser veldig positivt på Redd Barnas kampanje.

Kjartan Leer-Salvesen

Kjartan Leer-Salvesen som er stipendiat i profesjonsetikk ved Høgskulen i Volda og Universitetet i Agder sier det er lærernes hovedoppgave å avdekke overgrep.

Foto: Privat

– En slik kampanje er et viktig signal å sende nettopp fordi det viser seg at holdninger kan ha noe å si for læreres, barnehageansattes og presters vilje til å sende bekymringsmelding. Det å bry seg eller «forstyrre» er faktisk en viktig del av lærerjobben.

Han er enig i at disse yrkesgruppene spesielt burde bli flinkere til å melde fra til barnevernet.

– Vi trenger flere lærere, barnehageansatte og prester som anser arbeidet med å avdekke omsorgssvikt og misbruk av barn som en kjerneoppgave.

Større antall som mistenker enn som melder fra

– Forskningen viser at det er et større antall lærere og prester som mistenker omsorgssvikt enn de som faktisk gjør noe med det. Internasjonal forskning tyder på at det er mye underrapportering.

Han er ikke bekymret for at en slik kampanje kan skape moralsk panikk eller overbelaste barnevernet med grunnløse bekymringsmeldinger.

– Forskningen viser at tendensen er at profesjonelle melder fra for seint, ikke for tidlig. Det er også grunn til å understreke at det er barnevernet som har ansvar for å finne ut om det er hold i bekymringene eller ikke.

Han tror en av årsakene til at lærere og prester kvier seg for å ta kontakt med barnevernet. er frykten for å ta feil eller for å ødelegge forholdet til foreldrene.

– Men hvis man venter til man er sikker, så er det for lenge, sier Leer-Salvesen.

Advarer mot moralsk panikk

Elisabeth Backe-Hansen

Forsker ved Nova, Elisabeth Backe-Hansen, mener det er et større problem at barnevernet overbelastes av enorme mengder ubregrunnede bekymringsmeldinger.

Foto: NRK

Forsker ved Nova, Elisabeth Backe-Hansen, har tidligere forsket på barnevernet i Norge. Hun mener problemet i dag ikke nødvendigvis er at det er for få bekymringsmeldinger.

– Vi må huske på at det er mange saker som ikke fører til tiltak, og dermed ikke registreres i denne statistikken. I tillegg så kan man diskutere om det er de riktige sakene man melder fra om.

Ifølge Backe-Hansen er det et større problem at barnevernet i dag får for mange henvendelser som må undersøkes. I overkant av halvparten av meldingene ender barnevernet med å sette inn tiltak.

– Antallet saker i barnevernet går opp, men samtidig så ser vi at andelen som fører til tiltak går ned. Jeg tror dette skyldes en overbelastning av systemet.

Hun er enig i at det er et ganske lavt antall bekymringsmeldinger som kommer fra barnehageansatte, men mener det er liten vits i å øke antall bekymringsmeldinger dersom dette kun overbelaster barnevernsystemet.

– Det kan lett oppstå moralsk panikk når man setter i gang slike kampanjer, utdyper hun.

– Det er klart at det er bra at man melder ifra om mistanke om vold og omsorgssvikt, men man må også vite at det er et godt nok tilbud og kapasitet til å ta tak i problemet, når de barnehageansatte først melder fra.

– De må være sikre på at de ikke gjør det verre

Ifølge forskeren ligger løsningen på problemet heller i å forbedre samarbeidet og tilliten mellom ansatte i barnehager, foreldre og barnevernet.

– De ansatte må ha en navngitt og synlig person i kommunen som de kjenner og kan diskutere sine bekymringer med. En person som de vet har ansvaret i kommunen, og som også deltar på samlinger i barnehagen. Dette er veldig viktig.

Hun tror mange barnehageansatte i dag heller forsøker å ordne opp i problemene på egen hånd enn å ta kontakt med barnevernet. Hun tror mange av dem er engstelige og redde for at konsekvensen av at de melder fra kan bli at foreldrene bare tar barnet ut av barnehagen.

– De må være sikre på at det å melde fra til barnevernet ikke gjør situasjonen verre for barna, sier Backe-Hansen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger