Hopp til innhold

Redd Barna vil tvinge IS-kvinnene til Norge

Organisasjonen mener de terrorsiktede kvinnene må hentes tilbake enten de vil eller ikke. Formålet er å redde barna deres.

Aisha Kausar (til venstre) og de to terrorsiktede søstrene fra Bærum.

Aisha Kausar (til venstre) og de to terrorsiktede søstrene fra Bærum har til sammen fire barn. Nå vil Redd Barna tvinge kvinnene til Norge.

Foto: NRK/Bratthammer / NRK

I fjor ba bærumskvinnen Aisha Kausar norske myndigheter om hjelp til å komme seg ut av interneringsleiren i Syria. Kausar fryktet at sønnen skulle utvikle «radikale tendenser».

En av de norske kvinnene i Roj leiren med sønnen sin.

Aisha Kausar og sønnen i interneringsleiren Roj nordøst i Syria.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Nylig gjorde Kausar en helomvending. Hun vil ikke lenger ha bistand fra Norge. Det ønsker heller ikke de to søstrene fra Bærum, som tidligere har sagt til NRK at de ville hjem.

Nå vil Redd Barna at regjeringen skal gå til det uvanlige skrittet å hente kvinnene til Norge med tvang. Formålet er å få de fire barna til kvinnene i trygghet.

Vi vil selvfølgelig helst at kvinnene skal komme frivillig, men når det ikke er tilfelle så må hensynet til barna gå foran, sier Gunvor Knag Fylkesnes til NRK. Hun er direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

Gunvor Knag-Fylkesnes

Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.

Foto: Nora Lie / Redd Barna

FN har beskrevet forholdene i leirene som torturlignende og umenneskelige.

Utenriksdepartementet har jobbet for å få Aisha Kausar og sønnen ut av leiren, men mener at barna ikke kan hentes til Norge når mor nekter.

– Vi kan ikke hente barn uten mors vilje. Dette området er utenfor barnevernets jurisdiksjon, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt til Aftenposten i forrige uke.

Men Redd Barna mener nå at en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett gir myndighetene en mulighet til å tvinge kvinnene og barna om bord på et fly til Norge.

Den norske IS-kvinnen fotografert på København lufthavn Kastrup fredag kveld.

Den forrige regjeringen hentet denne norskpakistanske kvinnen til Norge i januar 2020. Her er kvinnen på Kastrup lufthavn omgitt av norsk politi. Kvinnen ville selv til Norge. Redd Barna mener dommen mot henne åpner for å hente de andre tilbake med tvang.

Foto: Roger Sevrin bruland / NRK

– Flere kan være ofre

Dommen, som er anket, konkluderer med at en annen norsk kvinne var offer for menneskehandel i mesteparten av tiden hun bodde i IS sitt terrorkalifat i Syria.

Flertallet kom til at den terrordømte kvinnen ble holdt i Syria mot sin vilje fra april 2015. IS utnyttet henne til tvangsarbeid, ifølge dommen.

IS-flagg i Raqqa

Fra 2013 styrte terrorgruppa IS deler av Syria og Irak. Gruppa er blant annet kjent for brutal terror, henrettelser, voldtekter og slaveri.

Foto: Ho / Zuma Press

Redd Barna mener dette betyr at også de andre norske IS-kvinnene kan være ofre for menneskehandel. Bærumssøstrene har selv hevdet at de er nettopp dette.

– Vi ble lurt. Vi dro for å hjelpe syrerne i krigen. I stedet ble vi ofre for menneskehandel, sa søstrene til NRK i oktober i fjor.

Norge har undertegnet flere konvensjoner om menneskehandel. I en av dem står det at et offer skal «tilbakeføres uten ugrunnet eller urimelig opphold».

To søstre fra Bærum

Søstrene fra Bærum reiste til Syria da de var 16 og 19 år gamle. Begge er siktet av PST for deltagelse i en terrororganisasjon.

Foto: Privat

Mener regjeringen er forpliktet

Redd Barna mener derfor at regjeringen er forpliktet til å hente kvinnene. Ifølge organisasjonen må ikke kvinnene samtykke. Deres eventuelle status som ofre må heller ikke være avklart.

Konsekvensen må være at barna blir hentet sammen med mødrene selv om mødrene ikke vil, sier Fylkesnes.

AISHA-DSC06704

Denne seksåringen er en av fire norske barn som er internert i leiren Roj.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Men hvorfor tror Redd Barna kvinnene kan være ofre, når dommen gjaldt en annen kvinne?

– Vi vet ikke, og har ingen bevis for eller imot. Men når det var tilfelle for denne kvinnen, kan det også være tilfelle for de andre kvinnene. Og når man har en mistanke, så har en stat forpliktelse til å hente dem hjem for å undersøke det av hensyn til sikkerheten til mulige ofre, sier Fylkesnes.

Kan du forstå hvis noen reagerer på at Redd Barna vil tvinge hjem terrorsiktede kvinner som ikke engang vil tilbake?

Ja, vi kan forstå det, men vi er opptatt av barna. De lever under det FN sier er torturlignende forhold. De blir fratatt sin barndom og vi kan ikke svikte dem mer.

MDG: – Livsfarlig leir

Redd Barna har sendt et brev til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

I brevet ber de justisministeren å «umiddelbart iverksette nødvendige tiltak for å bringe hjem de siste norske barna».

Emilie Enger Mehl

Justisminister Emilie Enger Mehl.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

Også Miljøpartiet De Grønne (MDG) har bedt justisministeren om en avklaring etter dommen.

Partiet mener at regjeringen nå har en plikt til å hente de terrorsiktede kvinnene til Norge mot sin vilje.

Vi vet ikke om det er riktig at kvinnene ikke vil ha hjelp. I den situasjonen de står i kan et nei til hjelp handle om frykt eller redsel. Barna lever i umenneskelige forhold og i livsfarlige leire. At kvinnene ikke tør å be om hjelp betyr ikke at norske myndigheter skal sitte stille i båten, sier stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg til NRK.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) under Stortingets muntlige spørretime onsdag.

Stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg (MDG) sier saken dreier seg om barnas beste.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Men hvor har du det fra at kvinnene har sagt nei av frykt?

Det vet vi ikke, men det er derfor internasjonale konvensjoner beskytter mennesker som kan ha vært utsatt for menneskehandel og sier stater har plikt til å hente de hjem selv om det ikke foreligger samtykke, svarer Berg.

Justisministeren vil ikke bli intervjuet av NRK nå. Departementet sier at hun må svare MDG og Redd Barna først.

Frp: – Galskap

Stortingsrepresentant for Frp, Erlend Wiborg, kaller forslaget om å tvinge de terrorsiktede kvinnene til Norge for «ren og skjær galskap».

Erlend Wiborg, stortingsprepresentant for Frp

Frps Erlend Wiborg kaller Redd Barnas utspill for galskap.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Selvfølgelig har vi ikke en plikt å hente terrorister til Norge basert på en dom som ikke er rettskraftig og gjelder en annen person. Her mener jeg Redd Barna tar helt feil, både juridisk og politisk, sier Wiborg til NRK.

Hva betyr det for barna til kvinnene?

Dessverre er det lite Norge kan gjøre hvis foreldre ikke ønsker å bidra, avslutter Wiborg.

Vil ikke undersøke menneskeofferstatus

Alle de internerte kvinnene i Syria blir etterforsket av Politiets sikkerhetstjeneste for deltagelse i en terrororganisasjon.

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) har påtaleansvar i sakene.

Embetsleder Jan Glent sier at NAST ikke vil undersøke om kvinnene kan være ofre for menneskehandel nå.

Jan F. Glent

Jan Glent leder Det nasjonale statsadvokatembetet som har påtaleansvar i terrorsakene mot IS-kvinnene.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

Hvis sakene blir etterforsket her i Norge ved at kvinnene eventuelt returnerer så vil sikkert disse spørsmålene dukke opp, men vi vil ikke aktivt ut og beordre en undersøkelse rundt dette spesifikt, sier Glent til NRK.

Hva er årsaken til det?

Det er fordi vi er uenig i lovanvendelsen som lagmannsrettens flertall har lagt til grunn i dommen. Vi avventer at spørsmålet er rettslig avklart i domstolene. Det er litt spesielt at disse som jo har reist frivillig ned og har inngått ekteskap etter hvert blir å anse som ofre for menneskehandel, svarer Glent.

Kausars advokat, Bernt Heiberg, har ikke svart på NRKs henvendelse.

AKTUELT NÅ