Oslo tingrett erklærte utvisningsvedtaket av en kinesisk stipendiat ved Universitetet i Agder for ugyldig, og dommen er nå rettskraftig.
Justisdepartementet klarte ikke å overbevise domstolen om at kineseren utgjør noen fare for rikets sikkerhet, verken i den åpne eller hemmelige delen av rettssaken. Det samme gjelder hans veileder, men denne saken blir anket.
Advokat Jon Wessel-Aas mener utvisningene er et angrep på den akademiske friheten og ytringsfriheten.
– I en rettsstat vil man forvente at PST og justismyndighetene tar dommene til etterretning og legger terskelen et helt annet sted i fremtidige tilfeller, sier Wessel-Aas.
– Hypotetisk
Han har lest domstolens redegjørelser og mener grunnlaget for utvisningene er altfor tynt.
– Man legger til grunn helt hypotetiske muligheter for at ganske åpen forskningskunnskap kan tenkes brukt til militære formål i Kina, sier Wessel-Aas.
Han forstår fra dommene at det her handler om grunnforskning – kunnskap som er åpen for alle, og som er beskyttet av internasjonale regler.
– Slik jeg leser avgjørelsene, går myndighetene ganske langt inn i forskningens uavhengighet, sier Wessel-Aas.
PST skriver i en e-post til NRK at de ikke ønsker å kommentere de to konkrete sakene. Men at «i saker som omhandler kunnskapsoverføring så er det slik at eksportkontrollregelverket setter noen grenser også for deling av kunnskap.»
– PST har forståelse for at man kan diskutere og ha meninger om akkurat hvor disse grensene går, skriver seniorrådgiver Martin Bernsen.
– Poengløst
Men Wessel-Aas opplever at PST og justismyndighetene ikke har forstått forskjellen på deling av informasjon fra «lukket», anvendt forskning, som for eksempel i våpenindustrien – der man kan ha god grunn til å gripe inn – og grunnforskning, som ikke kan angripes.
– Det virker også litt poengløst – man behøver ikke å utvise en kineser når kompetansen han skal ta med seg tilbake er fritt tilgjengelig, sier juristen.
Han forventer at myndighetene har noe mer konkret når de velger å kaste forskere ut av landet, og er således fornøyd med avgjørelsene i Oslo tingrett.
– Det viser at domstolen fungerer i dette tilfellet. Det viser at den yter motstand og ikke kjøper hypotetisk argumentasjonen, sier Wessel-Aas.
– Synd med slike saker
Norges forskningsråd mener det er svært viktig at utenlandske forskere fortsatt kommer til Norge.
Internasjonal direktør i Norges forskningsråd, Kristin Danielsen, håper myndighetene vurderer om de er for strenge.
Foto: Norges Forskningsråd– I lys av utfallet av denne saken vil vi tro at våre myndigheter gjør en vurdering om man faktisk har en for streng håndheving, sier internasjonal direktør i Norges forskningsråd, Kristin Danielsen.
Hun synes generelt det er synd når forskere blir utvist.
– Vi skjønner at vi må ha regler, men forskningen er mer og mer internasjonal – den foregår ikke lenger i ett og ett land, sier Danielsen.
