Hopp til innhold

Frykter taushetsplikt-frikort kan skade tilliten

Mens PST mener taushetsplikten til helsepersonell, lærere og andre yrkesgrupper er et hinder for effektiv terrorbekjempelse, frykter interesseorganisasjoner at sårbare grupper må betale regningen hvis den fjernes.

Blodtrykksmåling

Flere advarer mot PST-forslag fordi det kan ødelegge tillitsforhold mellom befolkningen og yrker som har taushetsplikt som del av arbeidet.

Benedicte Bjørnland peker

PST-sjef Benedicte Bjørnland vil ha lettere vei inn til taushetsbelagte opplysninger som finnes hos andre offentlige instanser.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

– Dette innebærer en fare for tilliten mellom oss som pasienter og leger, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, til NRK.

– Et problem

«Det er behov for informasjonsdeling på tvers av sektorene, typisk ved å utveksle bekymringsmeldinger mellom skole, arbeid, barnevern, helsevesen og politi. Taushetspliktbestemmelser, og praktiseringen av slike, må ikke være til hinder for nødvendig samhandling» sa PST-sjef Benedicte Bjørnland i et forberedt innlegg i Nordisk juristmøte fredag.

Som en av tre hovedpåstander trekker PST-sjefen fram taushetsplikten som et problem.

Også 22. juli-kommisjonen var opptatt av at taushetsplikt ikke måtte hindre informasjonsdeling som kan bidra til avdekking, forebygging og forhindring av terror. I etterkant av denne har politikerne startet flere prosesser for å justere bestemmelser om taushetsplikt – blant annet i utlendingsforvaltningen og tollvesenet.

PST-sjefen mener derimot at dette arbeidet ikke er den optimale løsningen.

Bjørnland ønsker en overgripende regel som sier at PST skal kunne kreve innsyn uansett i all taushetsbelagt informasjon, og at offentlige ansatte ikke skal kunne nekte dem utlevering.

«Jeg kunne imidlertid aller mest ønske meg en kopi av den danske PET-loven § 4, som åpner for at andre forvaltningsmyndigheter skal utlevere opplysninger til Politiets Efterretningstjeneste (PET) etter anmodning fra PET når opplysningene må antas å ha betydning for tjenestens oppgaver.»

Les mer: PST-sjefens innlegg

Les også: PST vil samle stordata
Les også: SV: – Går kaldt nedover ryggen
Les også: PST-sjefen: – Skulle ønske politikerne satte seg inn i hva de ber om

– Kan skade tilliten mellom pasienter og leger

Datatilsynet har fått med seg ønsket fra PST og ser ikke positivt på at taushetsplikten utfordres.

Bjørn Erik Thon

Bjørn Erik Thon i Datatilsynet er skeptisk til en blankofullmakt for PST til innsyn i alle taushetsbelagte opplysninger.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Jeg er ikke tilhenger av et system der PST får blankofullmakt til å hente ut helseopplysninger som registeroppføringer og journalinformasjon, sier direktør Bjørn Erik Thon til NRK.

Thon forteller at det virker som PST hele tiden trykker på for mer overvåking og innhenting av informasjon – en ensrettet tankegang han mener er feil vei å gå.

Blant annet frykter Datatilsynet at en overgripende regel gjør at taushetsplikt i praksis ikke skal gjelde for noe som helst hvis PST krever innsyn.

De mener det kan gå utover tilliten til for eksempel leger og andre yrkesgrupper som har taushetsplikten som en viktig rettesnor i arbeidet.

Frykter økt terskel for syke

Datatilsynet får støtte fra Mental Helse, som representerer mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.

– Vi er redd folk kan komme til å få en større terskel for å be om hjelp hvis enhver offentlig myndighet kan gå inn og hente ut helseopplysninger, sier landsleder Dagfinn Bjørgen i Mental Helse til NRK.

Dagfinn Bjørgen

Dagfinn Bjørgen i Mental Helse frykter det kan gå utover syke mennesker.

Foto: Mental Helse

Han mener at det fortsatt må være et prinsipp om at de som oppsøker helsevesenet for å få hjelp skal være trygge på at hovedregelen er at deres private forhold og sensitive helseforhold er noe mellom dem og de som hjelper.

Mental Helselederen føler at psykisk syke kan bli ekstra utsatt hvis så vide fullmakter gis overvåkningstjenesten.

– Umiddelbart mener jeg at dette er en stigmatisering ut fra sykdom, og at de dermed på et vis kriminaliserer å være syk, sier Bjørgen.

I tillegg understreker han at det allerede finnes regler og systemer for å be om innsyn i de tilfellene PST helt klart trenger innsyn.

– Politiet sier taushetsplikten er et problem, men det er jo allerede mulig å hente ut slike opplysninger om det er grunner til det. Så vi skjønner ikke helt hva som er problemet, sier Bjørgen.

– Trå varsomt

Også hovedorganisasjonen Unio, som representerer både lærere og sykepleiere, er skeptiske.

Anders Folkestad, leder i UNIO

Anders Folkestad i Unio ber om at det trås varsomt rundt eventuelle endringer av regler for innsyn i taushetsbelagt informasjon.

Foto: Johan B. Sættem

Leder Anders Folkestad advarer mot å hoppe på forslaget for raskt.

– Dette kan være på en linje som rokker ved forhold for yrkesgrupper som er avhengige av tillit og taushetsplikt. Dette må utredes mye mer før man kan ta stilling til det, men allerede nå vil jeg advare og be alle trå varsomt, sier han til NRK.

PST trekker fram både lærere og helsearbeidere som aktører som bør kunne samarbeide bedre med PST.

Folkestad tror derimot at forslaget til et nytt, generelt innsyn i alt for PST kan være skadelig for samfunnet.

– Dette kan rokke ved taushetsplikten ved mange yrkesgrupper. Det kan da ødelegge viktig tillit mellom lærer og elev, helsepersonell og pasient, sier han.

AKTUELT NÅ