Rapport: Økt kraftskatt gir milliardtap for eierkommuner

Det viser en fersk rapport fra Thema consulting som KS går ut med i dag.

Porsgrunn-ordfører Robin Kåss fra Arbeiderpartiet har tidligere advart mot den kraftig økte skatten på vannkraft som nå er vedtatt i Stortinget.

Den nye rapporten gjør ham på nytt urolig.

– Alle skjønner at vi må bidra i 2023, som blir et ekstremt vanskelig år. Men vi er opptatt av at dette ikke skal bli en varig overføring av midler fra kommunene til staten, sier han.

Rundt 220 norske kommuner eier vannkraft. Mange av de største bykommunene er store eiere. Slik er det også i Telemark, hvor Porsgrunn og Skien ligger.

– Våre eiendeler i Skagerak Energi er innbyggernes sparepenger. Hvis dette blir en varig ordning, betyr det at disse sparepengene rett og slett blir flyttet fra kommune og innbyggerne i Porsgrunn, til statskassen og innbyggerne totalt sett i hele Norge, sier Kåss.

– Dette synes vi er urettferdig hvis man ikke endrer på det når situasjonen blir normalisert, legger Ap-ordføreren til.

34 milliarder kroner

Den økte skatten som nå kommer på vannkraft betyr en kraftig overføring av fremtidige inntekter fra kommunene til staten.

Det fremholder Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati, i kommunenes interesseorganisasjon KS.

– Thema consulting har regnet ut at kommunene vil tape 34 milliarder kroner – det er nåverdien av alle fremtidige utbytteutbetalinger, sier han med henvisning til rapporten.

– Hvis vi omgjør det til et årlig beløp og tar utgangspunkt i et år hvor vi ikke hadde så høye strømpriser som i år, snakker vi om noe over 1 milliard kroner mindre i inntekter til kommunene og de kommunale velferdstjenestene hvert eneste år.

Årsaken til de tapte inntektene er at Stortinget har vedtatt å øke grunnrentebeskatningen på vannkraft, fra 37 til 45 prosent.

– Hvorfor blir verdien av selskapene redusert?

– Når man må betale mer skatt, må man betale det ut fra kapitalen til selskapene. Når kapitalen går tilsvarende ned, går også grunnlaget for å utbetale utbytte ned, sier Eide.

– Siden det også er litt gjeld, som jo inngår i selskapenes totalverdi, synker verdien av egenkapitalen enda mer. Det er egenkapitalen som gir grunnlaget for utbytteutbetalinger til kommunene i fremtiden.

Trenger penger

Grunnrente er i praksis en skatt kraftbransjen og andre næringer ilegges fordi de får lov til å utnytte en naturressurs.

Hensikten med skatteskjerpelsen Stortinget har vedtatt, er å øke inntektene til staten med titalls milliarder i en tid med økte utgifter, også for staten.

Finanspolitiker Geir Pollestad (Sp) sier skatteskjerpelsen skyldes «et finansieringsbehov i budsjettene som gjør at vi må ta noen grep».

– 34 milliarder kroner i tapte fremtidige inntekter for kommunene, det er mye penger?

– Samtidig vil de kommunalt og offentlig eide kraftverkene tjene gode penger fremover. De tjener også gode penger i dag, sier Pollestad.

– Vi er veldig opptatt av at de skal være i offentlig eie, og det skal fortsatt lønne seg for kommunene å eie kraftverk. Det vil det også gjøre selv om skattene blir justert noe opp.

I rapporten legges det ulike prisscenarioer til grunn. Men i alle de tenkte tilfellene blir utfallet en reduksjon på omkring 30 prosent i det som ellers ville vært utbytteutbetalingen.

Hvis strømprisene i årene fremover ligger et mer normalt nivå, anslås det i rapporten at selskapenes verdi reduseres med 70 milliarder kroner.

– Hvis halvparten av det går til utbytte, er det vel 34 milliarder kroner som er nåverdien av «mindreutbytte» til kommunene i et normalt prisscenario for strøm, sier Eide fra KS.