Hopp til innhold

Rapport: Flere i jobb med lavere skatt på arbeid

Ulikheten krymper og flere kommer ut i jobb dersom staten senker skattene på lønnsinntekt, konkluderer en fersk SSB-rapport. Men tiltaket koster skjorta.

Rolf Aaberge

INNVANDRERE: Ifølge Rolf Aaberge ville flere som i dag står utenfor arbeidsmarkedet ha deltatt i arbeidslivet dersom Norge innførte jobbskattefradrag. Særlig gjelder dette innvandrere.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– De som har minst inntekt i utgangspunktet, har mest å hente på jobbskattefradraget. Der er økningen i både sysselsetting og arbeidstid størst, sier forsker ved Statistisk sentralbyrå, Rolf Aaberge.

Jobbskattefradrag er et skattekutt som kun gis på lønnet arbeid, ikke på dagpenger, uføretrygd eller andre offentlige ytelser. Målet er å stimulere til at flere kommer ut i jobb framfor å motta trygd.

Sammen med to andre forskere har Aaberge sett på hvordan den amerikanske og den svenske modellen for jobbskattefradrag hadde slått ut i det norske arbeidsmarkedet.

– Reformer som dette vil bidra til å få flere innvandrere ut i arbeid, men det har en kostnad, sier han.

Milliardkutt

For rapporten viser at den som trodde at tapte skatteinntekter hentes inn ved at flere kommer ut i jobb, må tro om igjen.

Når man regner med endringer i overføringer, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, i tillegg til endringer i personskattene, ville den svenske modellen ført til at A/S Norge fikk redusert de samlede skattene med 11,3 prosent. Den amerikanske varianten ville gitt et skattetap på 9,5 prosent.

I 2011-kroner utgjør det henholdsvis 30 og 25 milliarder kroner mindre i statskassen, viser rapporten.

– De som tror at man kan stimulere arbeidstilbudet gjennom reduserte skatter, uten at det reduserer skattetilgangen, må tenke nytt. Tidligere trodde mange at man ville gå i null eller i pluss fordi flere kom ut i jobb. På 1970-tallet, da flere kvinner var utenfor arbeidsmarkedet, ville den tesen trolig stemt, men ikke nå, sier Aaberge.

– Rettferdig

Men ifølge Unge Høyre er det verdt kostnaden. Ungdomsleder Kristian Tonning Riise er glad for at SSB-rapporten bekrefter at jobbskattefradraget har størst effekt for dem med lavest inntekt.

– Det er nettopp de gruppene som trenger et ekstra incentiv for å gå på jobb. For meg har det også et rettferdighetsaspekt ved seg å sørge for at det alltid lønner seg mer å være i jobb og betale inn til velferdsstaten, enn å leve av velferdsstaten.

Riise sitter i Høyres programkomité, der han og Ingrid Skjøtskift har et dissensforlag om å «innføre et flatt jobbskattefradrag for alle som er i arbeid». Også Venstres programutkast går inn for å utrede jobbskattefradrag i Norge.

Regjeringen vraket eget forslag

Men løftet fra regjeringsplattformen, der Høyre og Frp sier at de vil «utrede et tidsbegrenset jobbskattefradrag ved overgang fra trygd til arbeid», har det ikke blitt noe av. Allerede før utredningen har Finansdepartementet lagt tiltaket i skuffen.

– Vi har kommet til at et slikt fradrag enten blir lite treffsikkert, eller vil medføre betydelige administrative kostnader. Vi må derfor se på andre løsninger for å oppmuntre til arbeid gjennom skattesystemet, sier statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (Frp).

Det er Hans-Christian Gabrielsen i LO glad for.

– Problemet i Norge er ikke at folk ikke stimuleres til arbeid eller at det er for lønnsomt å gå på trygd. Problemet er at det ikke skapes nok jobber. Der blir aldri aktuelt for LO å relativt sett øke skattene for folk som har mistet jobben eller blitt syke, sier han.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger