Rapporten «Migrant Education» legges fram på en uformelt ministermøte i Oslo onsdag, men Dagbladet har fått innsyn i rapporten på forhånd.
Den viser at minoritetsspråklige elever gjør det dårligere på alle trinn i Norge, også når andre faktorer som foreldrenes utdanningsnivå tas i betraktning.
Selv om mye gjøres riktig av norske skolemyndigheter, er OECD likevel bekymret for enkelte ting.
Lærer ikke norsk
OECD peker på at barn som er førstegenerasjonsinnvandrere, gjør det spesielt dårlig, særlig inn fagutdanning.
Videre ser OECD at barn med innvandrerbakgrunn er klart underrepresentert i norske barnehager. Dermed lærer de ikke godt nok norsk før de begynner på skolen, og de skårer derfor dårligere på språktester i skolen.
Kontantstøtten, manglende dekning og høy egenandel pekes på som årsaker til det dårlige resultatet, og OECD anbefaler at Norge fjerner disse barrierene.
- Dramatisk
OECD peker også på den økende konsentrasjonen av minoritetselever i enkelte deler av Oslo, at lærerne ikke er godt nok rustet til å håndtere problemene og at Kunnskapsløftet førte til store forskjeller mellom kommunene fordi mye myndighet er delegert til fylker og kommuner.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sier at rapporten avslører bekymringsfulle tilstander.
– Vi har tendenser til en klasseskole i Norge og klarer ikke å bruke utdanningssystemet til utjevning av forskjeller. Det er dramatisk, sier han.
Norge er først ute, men OECD skal lage lignende rapporter om fem andre land, nemlig Irland, Østerrike, Nederland, Sverige og Danmark.