Ramin ble evakuert: – Jeg ble skutt mot og slått av Taliban, fordi jeg viste norsk pass

23 mennesker ble evakuert og landet i Norge fredag.

Flere afghanere og deres familier med tilknytning til Norge, lokalt ansatte ved den norsk ambassaden i Kabul, og noen andre europeiske borgere var blant de evakuerte som landet i Norge fredag.

En av dem som landet på Gardermoen fredag er norsk-afghanske Ramin Mirzaye.

– Situasjonen var veldig kaotisk, og folk var desperate. Det var vanlige folk uten papirer som prøvde å komme seg ut av landet, fordi de var redde for Taliban, forteller Ramin til NRK.

Da han viste frem sitt norske pass til Taliban-krigere for å komme seg inn på flyplassen sier Ramin at han ble slått og at det ble avfyrt skudd.

– Jeg ble skutt mot og slått av Taliban, fordi jeg viste dem det norske passet. Jeg fikk merker på ryggen min, sier Ramin som forteller at han var veldig redd under reisen til flyplassen.

Takker ambassadøren

Han klarte først å komme seg innenfor dørene på flyplassen etter gjentatte forsøk.

– Den siste dagen prøvde jeg en dør, uten at det gikk. Vi var slitne og sultne. Så gikk jeg til en dør der det var amerikanerne, men de ville ikke slippe meg inn. Jeg kom fra en annen side, jeg prøvde å snakke engelsk, så sa de at jeg kunne slippe meg inn. Det var utenlandske soldater som slapp meg inn.

Han forteller at familien er igjen i Kabul og at han tenker mye på dem. De er ikke norske statsborger og kom seg ikke inn på flyplassen.

Fredag var det fortsatt kaotisk rundt flyplassen, og Reuters melder at en tysk borger ble skutt og såret på vei dit for å bli hentet ut.

Abdul Azis, som også ble evakuert fredag, sier han til slutt kom seg inn på flyplassen da han fikk øye på et norsk flagg.

Han er norsk statsborger, men bor i Kabul. Abdul frykter for folkets fremtid i et Taliban-styrt Afghanistan. Han takker norske myndigheter og ambassaden for at de nå er hjemme i Norge.

– Jeg er veldig takknemlig overfor norske styrker, regjeringen og særlig ambassadøren. Vi fikk hjelp til å komme til fred her hjemme.

Folkehav med desperate mennesker

Ayesha Wolasmal ble også evakuert fredag. Hun er søsteren til NRK-korrespondent Yama Wolasmal som også kom hjem til Norge i dag.

Hun har jobbet i Afghanistan i flere år og har den siste tiden jobbet med humanitær bistand i landet.

Hun forteller at det er vanskelig å reise fra Kabul og sier hun ikke har behov for å snakke om evakueringen fordi det tar fokus vekk fra det som er viktig.

– Det er en tragedie som utspiller seg på bakken i Afghanistan, og mer konkret rundt flyplassen. Det er et folkehav desperate mennesker som prøver å komme seg inn på den militære delen av flyplassen.

De siste dagene har Ayesha oppholdt seg på flyplassen mens hun har ventet på å bli evakuert. Hun forteller om hjerteskjærende scener.

– Tusenvis av mennesker står utenfor de tre portene. Det er veldig kaotisk. Folk blir tråkket ned. Det er foreldre som ser seg nødt til å kaste barn over porten som da blir tatt imot av amerikanske soldater og som vandrer rundt på flyplassen uten at noen vet hvor foreldrene er.

Mange har blitt skadet i kaoset, forteller Ayesha.

– Den norske sykestua har tatt imot fryktelig mange afghanere som har pådratt seg skader. Situasjonen er ekstremt dramatisk. Kontrasten til det å komme hjem nå blir veldig vanskelig.

Veldig takknemlig

Kaisa Markhus jobber i organisasjonen Ascend Athletics som tilbyr sport for unge kvinner og jenter. Hun sier hun er takknemlig for å være hjemme i Norge etter dramatiske døgn i Afghanistan.

– Jeg er veldig takknemlig for at det er folk som har jobbet hardt for å få meg tilbake til Norge. Jeg har blitt veldig godt ivaretatt da jeg ankom det norske feltsykehuset av det norske militæret.

Hun forteller om panikk ved flyplassen etter at Taliban gikk inn i Kabul.

– Det er stor panikk, som gjør at det er stort trykk på flyplassen. Det er mye fokus på at det er mulig å komme seg ut. Det gjør at folk som ikke har pass, eller papirer for å komme seg ut, står der i håp om å komme seg ut av landet, i frykt for hva som kommer til å skje de neste ukene.

Hun er bekymret for den foreløpig usikre fremtiden som venter kvinner i landet.

-Jeg ønsker å fortsette arbeidet for jentene i Afghanistan. Jeg har venner og familie der, sier Kajsa med tårer i øynene.