Mandag bekreftet høyesterettsdommer Ketil Lund, som på nittitallet ledet kommisjonen som gransket de hemmelige tjenestene, at Politiets overvåkingstjeneste (nå PST) videoovervåket Arne Treholts leilighet i Oscars gate over flere år på åttitallet.
LES OGSÅ: Lund bekrefter videoovervåking
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad sier han og medaktor Tor-Aksel Busch ikke kjente til overvåkningen.
– Første gang jeg fikk det bekreftet, var i en telefonsamtale med Ketil Lund for litt over en uke siden, sier Qvigstad til NRK i dag.
LES OGSÅ: Storberget ber om svar om Treholt-overvåking
– Ikke av betydning
Qvigstad sier han har hørt påstandene om videoovervåking framsatt tidligere, men at han ikke har fått bekreftet at Treholts leilighet ble overvåket før nå.
– Er det ikke pussig at aktoratet ikke visste om bevismaterialet i saken?
– Egentlig ikke, for dette var ikke bevismateriale som ble brukt i saken, og jeg ser i ettertid at det åpenbart ikke var noen informasjon der som hadde betydning som bevis, forteller førstestatsadvokaten.
Qvigstad synes ikke det er oppsiktsvekkende at aktoratet aldri ble informert om at Treholts leilighet ble videoovervåket.
– Det som opptok oss var først og fremst det som var beviser i saken. Jeg kom inn i saken i oktober 1984, og saken skulle starte i januar 1985, så jeg hadde mer enn nok med å lese meg opp på dokumentasjonen. Det var ikke noe som opptok meg, og jeg legger til grunn at hadde det vært noe av betydning for saken, ville jeg fått greie på det, forklarer Qvigstad.
SE OVERSIKT: Dette er Treholt-saken
LES: Alt om Treholt-saken
– Overvåkning kan ha vært lovlig
Qvigstad kjenner til påstander om at den omstridte videoovervåkningen den gangen ble begrunnet med nødrett, og at den dermed ikke var ulovlig.
– Slik loven er i dag, er det helt åpenbart at det ville vært ulovlig, men jeg er ikke sikker på at det var vurderingen den gangen hos de som traff beslutningen.
Qvigstad tror daværende riksadvokat Flornes eller Justisdepartementet må ha vært involvert i diskusjonen om å benytte seg av nødrettsparagrafen.
– På hvilken måte kan videoovervåkningen ha vært lovlig?
– Det kan ha vært tunge nødrettsbetraktninger inne i bildet. På denne tiden var den kalde krigen på sitt kaldeste, og vitale nasjonale interesser sto på spill. Men de som traff disse beslutningene må nesten svare på det selv, i den utstrekning de er i live i dag, sier Qvigstad.
