Frustrerende å ikke kunne gi svar

– Det er et spennende yrke, men av og til er det frustrerende også å ikke kunne gi klare svar, sier Andreas Høstmælingen til NRK.

Han har vært praktiserende psykolog i mange år. Han var blant annet som kommunepsykolog og jobbet med barn og ungdom som hadde problemer .

I sommer blir han fagsjef i Psykologforeningen. Her vil han jobbe med spørsmål som opptar psykologer.

– Vi diskuterte i sted om en psykolog kan kommunisere med pasienten sin på SMS, forteller han.

– Kan dere det?

–Ikke hvis det handler om diagnose eller behandling. Er det for å avtale tid, er det som oftest helt ok, sier han.

Gjennom en serie reportasjer vil NRK sette søkelyset på ulike studieretninger i forbindelse med søknadsfristen til høyere utdanninger 15 april.

Bakgrunn: Forventer rekordøkning til universitet

Det finnes i alt 7000 psykologer i landet. Det utdannes rundt 260 psykologer i året i Norge, og drøye hundre utdannes i utlandet.

By på deg selv

– Hvorfor studerte du psykologi?

– Nysgjerrighet. Jeg ønsket å forstå mer av hva som gjør at folk gjør som de gjør, forteller han.

Da han begynte på studiet var det vanskelig å komme inn og man måtte ha laud for å ta embetsstudiet. I dag kreves det et karaktersnitt på godt over 5 for å komme inn de fleste steder i Norge.

Ikke alt han lærte på studiet viste seg å fungere i praksis.

– Da vi gikk på studiet lærte vi at man skulle være forsiktig med å gi av seg selv, være privat, i møtet med pasienter. Noe av det første jeg lærte da jeg begynte i praksis med ungdom var at dette funka dårlig. Du må by litt på deg sjøl. Hvis ikke ungdommen får en opplevelse av at du er en ok person som vil deg vel gidder de ikke komme tilbake, forteller han engasjert.

Ikke vent for lenge

– Hvilke råd har du til unge som vurderer dette studiet?

– Noen steder har fortsatt årsenheter som grunnlag for å komme inn. Her kan man risikere å havne i et løp hvor man tar opp igjen eksamener igjen og igjen for å komme inn, uten å lykkes. Jeg ville satt meg en egen grense for hvor lenge jeg skulle prøve for ikke å havne i den fella, sier han og fortsetter:

– Ellers ville jeg søkt kollokviegrupper og lignende. De beste karakterene gis til de som viser at de forstår og kan anvende stoffet. Da holder det ikke bare å lese. Man må ha diskutert med andre og knadd det skikkelig. På de stedene hvor inntaket er basert på videregåendekarakterer er det ikke så mye annet råd å gi enn å ha gode karakterer. Hvis man ikke har det kan det være aktuelt å ta opp igjen noen fag. Men her er det også en ide å sette en grense for hvor lenge man skal prøve, mener Høstmælingen.

– Hvilke egenskaper kreves det for å bli en god psykolog?

– Personlige egenskaper er tricky. Inntaket til studiet er basert på karakterer, og det finnes fryktelig mange forskjellige typer som har gode karakterer. Det finnes også mye forskjellig man kan gjøre som psykolog så jeg tror ikke det er noen spesielle egenskaper man må ha med seg fra før. Faget er utrolig komplekst i den forstand at det er fullt av spørsmål og få definitive svar. Nysgjerrighet, vitebegjær og evnen til å takle usikkerhet kanskje? sier han.

.–Hvilke muligheter gir utdannelsen?

Omtrent 70 prosent av de nyutdannede begynner å jobbe i psykisk helsevern i en eller annen form for terapeutisk aktivitet. En del begynner med forskning. Andre søker konsulentbransjen og jobber med rekruttering og lederutvikling. Psykologer er som poteten, de kan brukes til alt, nesten i hvert fall. Men det er terapi-veien som er tydeligst brøytet opp, sier han.

Noen psykologer brukes av ukeblader og aviser som samlivsspaltister eller "slik-oppdrar-vi-barna"-spaltister. Og andre lever av å skrive psykologibøker.

En psykolog tjener i gjennomsnitt 570 000 kroner og psykologspesialister en god del mer. Psykologer som satser på en karriere i næringslivet eller som organisasjonskonsulenter kan tjene vesentlig mer.

– Det beste og verste med jobben?

– Psykologi er utrolig spennende – det dreier seg om å forstå hvorfor mennesker tenker, føler og handler som de gjør. Du blir aldri ferdig og lærer nye ting hele tiden. I min jobb i Psykologforeningen får jeg muligheten til å jobbe med dette faget opp mot andre fagfelt og politikk, og det synes jeg er veldig gøy, forteller han,

– Det verste er at faget er så utrolig stort. Hvis man ikke velger et felt og jobber bare med det blir man noen som kan litt om alt, men som ikke blir skikkelig god på noe. På den andre siden, hvis man fordyper seg i ett felt blir man skikkelig god på det, men mister fort litt av oversikten og helhetsperspektivet, sier Andreas Høtmælingen.

–Ville du studert psykologi igjen?

– Jeg er usikker. Har ofte vært frustrert over mangelen på klare svar i dette faget. Hvis jeg skulle valgt igjen ville jeg kanskje forsøkt jus i stedet.