Kai Krogh er psykologspesialist med en doktorgrad i psykologi, og har jobbet med Utøya-ungdom i Nord-Norge etter 22. juli 2011. Han mener at å gi tilgivelse etter angrepene som rammet Utøya og Regjeringskvartalet er en stor, vanskelig og individuell prosess.
– Min kliniske erfaring er at man kan leve med å forsone seg med at dette har skjedd, uten at man trenger å tilgi utøveren av ugjerningen. Tilgivelse er ikke nødvendig for å gå videre, sier han.
Krogh mener det finnes gjerninger så onde at man kan nekte å tilgi.
– De som sier at de ikke vil tilgi har et direkte budskap til oss. Vi skal holde fingrene av fatet. Jeg har ingen rett til å reise slike spørsmål overfor folk som har opplevd så grove hendelser, sier han.
Men tror du det kan være tabu å si at man ikke vil tilgi?
– Ja, det tror jeg absolutt.
- Les også:
Riktig med markeringer
Krogh forteller at forskningen vi har i Norge av overlende etter Utøya viser at vi har en stor gruppe som fortsatt sliter med konsentrasjons- og søvnvansker. Det vil fortsatt være ekstra behov for å ta vare på disse, mener Krogh.
– Ja, det har gått fem år, men det er kort tid gitt den store hendelsen. Og tiden leger ikke alle sår. Traumeterapi går ikke ut på å glemme, men gjøre det vonde om til erfaringer og minner man kan takle emosjonelt når disse hentes frem.
- Les også:
Er det riktig å minne ofre og pårørende på 22. juli-angrepene hvert år?
På gruppenivå er det viktig å minnes slik at alle vet at vi ikke har glemt, men Krogh tenker pressen skal være forsiktig med å oppsøke mennesker individuelt.
– Jeg vil også tenke at ved å løfte det opp slik vi gjør, får man en mulig anledning til å bearbeide sitt eget. Opplevelsene og minnene bringes tilbake, og på en måte ligger det også i repetisjonen en mulig bearbeiding, selv om dette ikke kan repareres. Så ja, jeg er for at vi har større markeringer som ved denne 5-årsdagen. 22. juli er for alltid en dag vi alle er berørt av.