I dag skriver den svenske forfatteren og journalisten Åsa Linderborg i et innlegg for NRK Ytring at hun ofte sier nei til å stille opp på TV, for å ikke vise hvor gammel hun synes hun ser ut.
Lørdag gjestet hun også Ukeslutt og forklarte hvorfor hun ønsker en debatt om hva alderdommen gjør med folk i offentligheten.
– Det høres kanskje kokett ut å prate om det, men det er en realitet for mange i kvinner min alder som ser at de har blitt eldre. At øyelokkene henger, at kinnene blir mykere, at tennene blir skjørere og halsen blir skrukkete, sier Linderborg til NRK Ukeslutt.
– Det er en sorg å bli gammel og det er en skam å bli gammel. Jeg vet at det er mange av oss som takker nei til å være med på TV fordi vi synes det er så fælt å vise hvordan vi ser ut, sier hun.
– Men du er jo bare 53 år gammel?
– Det spiller ingen rolle. Det her sitter i mitt hode naturligvis, det er noe jeg har låst meg fast i. Men når det er sagt, så lever vi også i en veldig utseendefiksert og ungdomsfiksert tid, og det påvirker alle som blir eldre, også menn, sier hun.
– Gir et ansikt til alderisme-problematikken
Psykolog Sissel Gran har skrevet boken «Inni er vi alltid unge» og sier at mange, og særlig kvinner, opplever å ikke føle seg interessante nok når de når en viss alder.
– Mange kvinner føler tidligere at de blir forbisett, ute på gaten eller på restaurant. Noen opplever skam, og ser seg i speilet og spør «hvordan kan dette ha skjedd, jeg forfaller», sier Gran.
Gran mener Linderborg er modig som tørr å være så ærlig om temaet.
– Hun gir et ansikt til alderisme-problematikken. Mange vil nok protestere og si at det er tåpelig tale, men forskningen viser at når du er over 45 og 50, så begynner noe å skje, sier Gran.
– Om skammen over aldring og forfall er en innbilt syke eller et trykk fra samfunnet – dét er en viktig diskusjon, sier Gran.
– Du kan føle deg ung der inne, men omgivelsene ser din alder, og det merker jo jeg også. Nå er jeg 70 år. Men jeg tror det er lettere. Det er ingen vei tilbake til ungdommen, gjøre det beste ut av det, det er bare å fortsette å gjøre seg gjeldende.
Foto: Privat– Mer rynker på TV!
«At det er så få middelaldrende og eldre kvinner på TV, tror jeg ikke bare skyldes at de som bestemmer er uinteressert i oss, men at vi ikke vil vise at vi eldes», skriver Linderborg.
Gran mener at en måte å normalisere alderdom på, er mer rynker i media og på TV enn vi har i dag, og at media har et stort ansvar her.
– Vi må renvaske alderdommen. Kom igjen, jhelp til litt her da, sier Gran og sikter til NRK.
– Hva gjør du for å eie alderen din?
– Jeg har et oppdrag, jeg skal fortsette å la min stemme bli hørt, og jeg skal ikke bli usynliggjort.
– Trist å lese
– Jeg står i speilet og tenker: Hva har egentlig skjedd? Ikke f.. om jeg skal ha overlys! fleiper Agnes Moxnes.
Hun var i flere år kulturkommentator i NRK og er vant til å være mye i TV-ruta.
Agnes Moxnes gikk nylig av med pensjon etter mange år som kulturkommentator i NRK
Foto: Nuno Duarte / NRKUtseendefiksering og forfengelighet stopper ikke ved overgangsalder, slår Moxnes fast.
Men Moxnes synes det er viktigere å være på TV enn å ta seg ut:
– Jeg hadde et talerør, jeg ble hørt på, og jeg var ikke så veldig ung da jeg fikk jobben heller. Jeg blir trist av å lese at Linderborg heller vil la være.
– Liker å bli gammel
– Folks TV-er blir større og større, men jeg liker å være gammel! utbryter kanalvert i NRK1, Bjørn Johann Rief. Han synes det var vanskeligere å være på skjermen da han var yngre.
Kanalvert Bjørn Johann Rief liker å eldes, også på TV
Foto: Berit Roald / NTB scanpix– Men jeg har en følelse av at det er lettere for meg å være en gråhåra korpulent mann enn for noen kvinner å vise at tyngdekraften virker, sier 58-åringen. Han mistenker at mange lider i stillhet.
– Jeg vet om kvinner som mener de blir grå mus når håret gråner og det synes jeg er helt forferdelig. Så lenge en er frisk bør ikke det å eldes være noe problem, synes kanalverten.
