Sveinung Rotevatn har ledet Venstres arbeid med en rekke nye teknologiforslag, også innen bioteknologi, som Venstres landsmøte i helgen skal ta stilling til.
Under onsdagens Politisk kvarter forklarte han hvorfor de går inn for eggdonasjon for enslige og også åpner for altruistisk surrogati.
LEDET BIOTEKNOLOGI-ARBEID: Venstrepolitiker og statssekretær Sveinung Rotevatn har ledet Venstres arbeid med en rekke nye teknologiforslag.
Foto: John-André Samuelsen / NRK– En politikers oppgave er å gi folk muligheter, og ikke gjøre livet mer vanskelig enn det trenger å være, sier han.
– Med det som utgangspunkt så bør det ikke være et forbud mot at enkelte kan få både eggdonasjon og sæddonasjon, og oppfylle ønsket om å bli foreldre om de er motiverte til det.
- Les også:
- Les også:
– De voksnes behov
Men Venstre-forslaget møter motstand fra noe uventet hold. Psykologspesialist Marit Bruset var med på å starte en lokalavdeling av Foreningen for ufrivillig barnløse i 1982.
Hun fikk barn ved hjelp av prøverør på midten av 80-tallet og adopterte senere et barn fra utlandet som døde brått og uventet for tre år siden.
– Da bestemte jeg meg for at jeg vil delta i debatten om eggdonasjon. Tidligere har jeg holdt meg i bakgrunnen fordi jeg følte sterk lojalitet til de ufrivillig barnløse. Men jeg ser at debatten i stadig større grad har dreid over på de voksnes behov, sier Bruset.
Artikkelen fortsetter under videoen.
BELASTNING: – Jeg ser gjennom arbeidet mitt at det å påføre barn og ungdom så stor belastning er noe vi som samfunn ikke har rett til.
Har endret syn
Hun forteller at hun gjennom mange år i behandlingsarbeidet med barn, ungdom og voksne – og som barnefaglig sakkyndig – har erfart at spørsmålet om genetisk opphav er et sentralt tema for mange, særlig hos ungdom og unge voksne.
– At jeg på nært hold møtte og så den sorgen, savnet og uroen mange hadde rundt disse spørsmålene, gjorde at jeg endret syn. Lojaliteten min ble flyttet over til barna, sier Bruset.
– Det å påføre barn og ungdom så stor belastning, tenker jeg at vi som samfunn ikke har rett til, fortsetter hun.
Artikkelen fortsetter under videoen.
URIMELIG: – En del ufrivillig barnløse vil nok tenke at det er urimelig at jeg har endret syn på dette, sier Bruset.
– For få studier
Bruset sier at det hittil er gjort få studier av donorbarn som forteller hvordan det går med dem. I den forskningen som er gjennomført er det også flere metodemessige svakheter, mener hun.
– Det er små utvalg og få langtidsstudier. Man kan ikke gjennom forskning hevde at en har sikker kunnskap. Man kan ikke hevde at det går bra med disse barna og man kan ikke hevde at det går dårlig, sier Bruset.
Artikkelen fortsetter under videoen.
FORSKNING VIKTIG: Rotevatn sier at man selvsagt skal lytte til erfarne psykologer på dette feltet, men sier at også forskning er viktig.
Rotevatn: – Ikke ukjent territorium
Men Sveinung Rotevatn er ikke enig i at forskningsgrunnlaget er for tynt. Han sier det finnes forskning på denne typen barn, surrogatbarn og adoptivbarn, og at det store bildet fra Norge og andre land «viser at det går bra».
– Flere europeiske land ligger på en mer liberal retning enn Norge. Så det er ikke slik at vi går inn i ukjent territorium her, sier Rotevatn, og fortsetter:
– Tvert imot har vi ganske mye erfaring. Det at teknologien gir flere motiverte foreldre sjansen til å få barn, og flere barn sjansen til å vokse opp og leve gode liv, er en mulighet og ikke et problem.
