Psykolog om #MeToo: – Har pasienter som angrer på at de har deltatt i kampanjen

I kjølvannet av Weinstein-skandalen i USA har det kommet vitnesbyrd om trakasseringssaker i både svenske og norske mediehus. #MeToo-kampanjen har fått tusenvis av kvinner over hele verden til å dele historier om seksuell trakassering og overgrep i sosiale medier.

Svein Øverland, psykolog med spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri, berømmer kampanjen for å skape massivt engasjement om et viktig tema, men kommer samtidig med en advarsel:

– Kampanjen i seg selv er kjempebra, men jeg tror mange undervurderer hvor tøft det er å stå frem og glemmer at man kan betale en høy pris i etterkant, når medieoppmerksomheten stilner. Min erfaring tilsier at vi må skille mellom hva samfunnet har godt av og hva den enkelte har godt av, sier han.

– Jeg har en del pasienter i behandling som har vært gjennom ulike typer seksuelle traumer. Flere av dem har i terapitimene spurt om de bør kaste seg på slike kampanjer eller ikke. Jeg er i utgangspunktet veldig forsiktig med å anbefale folk å dele vonde opplevelser i sosiale medier.

Stillheten etterpå

Øverland forteller at han har pasienter som har deltatt i #MeToo-kampanjen, og som allerede nå sier at de angrer.

– Sosiale medier-kampanjer er som bølger; de begynner forsiktig, vokser i styrke og ebber ut. Hvordan det oppleves å delta, handler om når du kommer inn, timingen. Kaster du deg på for tidlig, kan du bli stigmatisert. Kaster du deg på for sent, kan du drukne i mengden. Og etterpå blir det veldig stille. Da kan du sitte igjen ganske sårbar.

– Hvordan skal man fjerne skammen rundt trakassering dersom ingen forteller om det de er blitt utsatt for?

– Det handler om hvem man deler det med. Jeg tror den negative siden ved sosiale medier er at folk deler for mye med for mange som de kjenner for lite. Når du deler vonde opplevelser i sosiale medier, får du umiddelbart veldig mange positive tilbakemeldinger. Men etter en stund får du ofte også negative tilbakemeldinger. I en så sårbar situasjon treffer kritikken med dobbel styrke, sier Øverland.

• Les også: Aftenposten-redaktør: – Den systematiske seksuelle trakasseringen kunne ikke skjedd i Norge

– Å dele er en stor beslutning

Psykologen tror mange som deltar i kampanjer som #MeToo gjør det med et ønske om å hjelpe andre.

– Og det er jeg sikker på at de også gjør. Folk er forskjellige og har ulike behov. For noen kan det være riktig å si at «jeg har også opplevd dette», uten å gå inn i konkrete detaljer. Men det å dele en vond historie i sosiale medier er en stor beslutning, som man bør bruke litt tid på å ta. Da vil man også få det bedre hvis man får negative kommentarer, fordi man vet at man i alle fall tok et gjennomtenkt og veloverveid valg, sier han.

– Mitt råd er uansett å dele disse opplevelsene med dem som står deg nærmest, i det vi psykologer kaller en symmetrisk relasjon – «jeg spør deg om hjelp nå, neste gang er det omvendt».

Øverland mener det er viktig å omforme engasjementet rundt #MeToo til noe varig, slik at de som har deltatt i kampanjen opplever at de er blitt tatt på alvor også når medieoppmerksomheten avtar.

– Dette må kanaliseres inn i noe stabilt. Det kan være å få det inn i undervisningen på skolen eller innlemme det i relevante utdanningsløp, sier han.

Tviler på holdningsendring

– Å komme ut med en historie om et sårbart øyeblikk i livet, er belastende, men det erstatter ikke den bearbeidingen som trengs om hendelsen er grenseoverskridende og alvorlig, sier Hilde Sandvik, redaktør i broen.xyz.

Hun er ikke overrasket over advarselen fra psykologspesialisten.

– Jeg er generelt skeptisk til og har begrenset tro på at kampanjer i sosiale medier alene fører til holdningsendring. Med mindre de følges opp med konkret og strukturell jobbing; på arbeidsplassen, på skolen, i oppdragelse av jenter og gutter, så forsvinner oppmerksomheten raskt. Det frykter jeg også vil skje med denne kampanjen, med unntak av de konkrete sakene mot enkeltpersoner, sier redaktøren.

– Ingenting er bedre enn om det kommer noe konkret ut av alt dette – og at vi ikke ser ny tilsvarende kampanje om et par år igjen. Men jeg tviler.

Ifølge Sandvik er bevisstgjøringen den viktigste effekten av kampanjen.

– For dem som har store nettverk og institusjoner rundt seg, vil delingen selvsagt kunne ha en positiv effekt. Jeg tror mange arbeidsplasser har brukt litt tid på å gå gjennom sine rutiner i forbindelse med #MeToo-kampanjen. Dersom man derimot har lite nettverk, er det ikke vanskelig å se for seg at man kan bli stående igjen alene når oppmerksomheten har lagt seg.

Tror på effekt på lang sikt

Eirin Eikefjord, kommentator i Bergens Tidende, tror tomheten mange føler etter å ha deltatt i kampanjer som #MeToo, er betegnende for deling av personlige historier og vonde opplevelser i sosiale medier generelt.

– Det er lett å la seg rive med når fellesskapsfølelsen blir så sterk som i #MeToo-kampanjen. Verdien er at man fra et overordnet perspektiv synliggjør at så mange har opplevd seksuell trakassering, sier hun.

– På lang sikt tror jeg kampanjen bidrar til at skammen og skyldfølelsen mange kjenner på når de blir utsatt for dette, blir mindre. Men om det hjelper enkeltpersonene som bidrar på kort sikt, er jeg usikker på.

Eikefjord understreker at #MeToo har «synliggjort hvor omfattende problemet med seksuell trakassering er, hvor mange det skjer med og hvor ofte det blir ignorert av dem som bør ta tak i det». Kommentatoren er imidlertid enig med Svein Øverland i at de som velger å stå frem, bør tenke seg godt om før de gjør det.

– Hvis disse kampanjene skal ha noen effekt, må noen bære byrden. Men det er viktig å være klar over at man også kan få negative reaksjoner. Det kan være tungt å stå i når man allerede er i en sårbar situasjon. I tillegg må man huske at dette ikke forsvinner når kampanjen er over, det du deler blir en del av historien din, sier hun.

• Les også: Huitfeldt: – Det må være mulig å si unnskyld og jobbe videre sammen