Frykter torturbevis kan gå tapt

– Jeg frykter at torturofre ikke blir identifisert eller får hjelp, sier Nora Sveaas.

Hun er psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo og var med på pilotprosjektet som førte til at Helsedirektoratet anbefalte en tidlig helsesjekk av alle nyankomne asylsøkere.

Nå reagerer hun sterkt på at direktoratet snur - bare ett år etter rådet de ga departementet.

– Det er urovekkende og svært bekymringsfullt. Det er snakk om en avgrenset helsesamtale for å se om det er behov for flere undersøkelser, identifisere sårbare asylsøkere og se om folk har vært utsatt for tortur. Det er ikke snakk om en stor screening, sier Sveaas.

Fysiske torturbevis

Psykologen, som selv har sittet i FNs torturkomité, er spesielt bekymret for torturofre.

– Noen kommer hit med kraftige brennmerker på ryggen eller hodeskader etter tortur. Om de ikke blir sjekket før etter et halvt år, kan de fysiske bevisene være borte, sier Sveaas og legger til:

– Det er et problem for den videre asylprosessen, men selvsagt også et helseproblem. Vi vet av klinisk erfaring at det er viktig å få tidlig hjelp, og å bli sett.

EUs mottaksdirektiv artikkel 17 pålegger medlemslandene å identifisere sårbare asylsøkere, og nevner blant annet barn, funksjonshemmede, gravide og personer som har vært utsatt for tortur eller voldtekt.

• Les også: Slår alarm om den psykiske helsen i Vestleiren

Rekordmange asylsøkere

Helsedirektoratet forklarer endringen i rådene i at det er svært ressurskrevende å gjennomføre tidlige helsesjekker av alle som kommer, spesielt etter at det kom rekordmange asylsøkere til Norge i fjor - drøye 31.000.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier dessuten at dersom folk har helseproblemer, kan det fanges opp uten en rutinemessig sjekk med en gang folk kommer til landet.

Direktoratet råder nå heller kommunene til å tilby helseundersøking innen tre måneder.

– En tidlig helsesjekk umiddelbart etter ankomst vil være umulig å gjennomføre. Men de som har størst behov skal få kontakt med helsetjenesten. Da må det være gode kompetente rundt de som søker asyl som kan hjelpe til å fange opp behovene, sier Guldvog.

• Les også: – For lite fokus på flyktningers psykiske helse

– Torturofre skal få hjelp

Nora Sveaas mener det er viktig at mennesker som har opplevd alvorlige livstruende hendelser eller tortur sjekkes så tidlig som mulig for å gi dem den oppfølgingen de trenger.

Helsedirektøren svarer torturofre skal få all hjelp de trenger, selv om de ikke går gjennom en helsesjekk umiddelbart etter ankomst.

– Når man kommer til landet har man samtaler med andre, blant annet på asylmottakene og med politiet. Der vil man oppgi om man har vært utsatt for tortur. Og da skal det være veldig kort vei til å få hjelp, sier Guldvog.