Psykiske vansker i svangerskap og barseltid: – Mange strever med å få den gode hjelpen

Hvert år får en rekke kvinner depressive symptomer i løpet av en graviditet eller etter fødsel. Forskere mener at helsepersonell ikke klarer å fange opp de som har vansker tidlig nok.

Lovise Øybekk Ueland

LYKKELIG: Lovise Øybekk Ueland var glad og lykkelig da hun ble gravid, men etter kort tid ble hun dårlig. Hun mistet all energi og livsgnist, og klarte knapt å løfte armen for å vaske håret.

Foto: Therese G. Pisani / NRK

– Jeg hadde en ganske tøff graviditet, selv om alt så perfekt ut på papiret, forteller Lovise Øybekk Ueland.

Hun ble tobarns-mamma i desember, men under denne graviditeten var det igjen noe som ikke stemte. For andre gang ble hun rammet av svangerskapsdepresjon.

– Det var som en mørk sky som bare kom over meg. Gråten som hele tiden stod klar bak øynene. Jeg skjønte ikke noe om hvorfor det kom. Jeg hadde jo ikke noen logisk grunn til å være lei meg og nedstemt.

– Føler du at ingen så at du hadde det vanskelig?

– Nei. Bortsett fra når jeg kom til jordmor. Problemet er at man ikke kommer til jordmor før man er nesten halvveis i svangerskapet. Man kan spørre om å komme før, men det føles litt tungt å spørre om det også.

Mangler kunnskap og tydelige retningslinjer

Hvert år får rundt én av ti kvinner depressive symptomer i forbindelse med graviditet eller etter fødsel.

En ny norsk forskningsrapport fastslår at opplæring av helsepersonell er for dårlig, slik at de ikke klarer å fange opp de som har vansker tidlig nok. I tillegg får ikke kvinnene god nok oppfølging.

Signe Karen Dørheim

IKKE GODT NOK: Signe Karen Dørheim har sammen med forskere fra flere helseregioner sett på oppfølgingen av den psykiske helsen til gravide og nybakte foreldre. Hun mener at det er på tide at helsemyndighetene tar mer tak, for psykiske vansker i forbindelse med en graviditet har vært et kjent helseproblem i flere tiår.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Problemet er at det er anbefalt at man skal undersøke, men det er ingen påbud om det, sier Signe Karen Dørheim, overlege ved Sandnes distriktspsykiatriske senter, før hun utdyper:

– Nasjonale retningslinjer sier at man skal prøve å oppdage disse personene, men de sier ikke hvordan man skal oppdage det.

Hun mener det er uheldig at myndighetene fortsatt ikke har gjort mer for å møte problemet. For selv om dette ofte foregår i en kort periode i en kvinnes liv, kan det få store konsekvenser for barnet på sikt.

Tidligere forskning har også vist at stress kan overføres fra mor til foster, og føre til at barnet får psykiske vansker senere i livet.

Opplæring av helsepersonell

Gro Vatne Brean ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) er den eneste som driver med videreutdanning av helsepersonell på dette feltet.

Hun sier at de færreste har kunnskap om hvordan de skal oppdage kvinner som sliter mentalt i forbindelse med en gravditet.

– Noen er veldig gode på dette, men veldig ofte kan jordmødre, fastleger og helsesykepleiere alt for lite. Så de med psykiske vansker strever med å få den gode hjelpen, sier Brean.

Hun understreker at det er vanskelig å fange opp at gravide og nybakte mødre sliter mentalt, og at det derfor er ekstra viktig at helsepersonell har evne og kunnskap for å møte dette helseproblemet.

– Det er viktig at helsepersonell virkelig kan snakke med kvinnene om dette på en ordentlig måte. Da senker man på en måte skyld, skam og ensomheten rundt det å ha det vanskelig.

Gro Vatne Brean

VIDEREUTDANNING: Gro Vatne Brean i RBUP tilbyr videreutdanning for helsepersonell om psykisk helse i graviditet og barseltid. De siste årene har hun lært opp 175 personer til bli bedre rustet til å ta tak i denne problematikken. Hun mener mange kvinner strever med å få den gode hjelpen.

Foto: NRK

Brean mener at løsningen på problemet er å få dette temaet mer inn i grunnutdanningen til helsepersonell og spesialister.

– For skal man møte mammaer, partnere og barna godt nok, så må man ha det vi kaller spesialisert kunnskap. Man må kunne noe om mors psykiske helse, man må kunne noe om svangerskap i seg selv, man må kunne noe om fødsel, man må kunne noe om parrelasjon og man må kunne noe om utviklingspsykologi – hva barnet egentlig trenger.

Vil styrke helsetilbudet til gravide

Helsedirektoratet som har ansvaret for retningslinjene, forteller at de har lagt til grunn at helsepersonell som ivaretar gravide har kompetanse om svangerskap og psykiske vansker.

Men så lenge det ikke er pålagt i lov eller forskrift, kan de kun ha anbefalinger og ikke krav til rutiner for å identifisere dette.

Torunn Janbu

KUN EN ANBEFALING: Torunn Janbu i Helsedirektoratet bekrefter at det bare er en anbefaling at det finnes rutiner blant helsepersonell for å identifisere psykiske vansker i forbindelse med en graviditet.

Foto: Rebecca Ravneberg

– Per nå er det bare anbefalt å undersøke, men ingen krav ut over det. Hvordan forsvarer man dette, når mentale helseproblemer i forbindelse med en graviditet har vært et kjent problem i flere tiår?

– Helsedirektoratet har tillitt til helsepersonellet. Det må alltid gjøres individuelle vurderinger, som behandler er best til. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte og de skal gi omsorgsfull hjelp, Torunn Janbu, avdelingsdirektør for Spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.

Direktoratet er nå i gang med et nordisk samarbeid for å styrke barnets mentale helse, der vil det blant annet være fokus på identifisering av foreldres psykiske helse under graviditet.

– Erfaringer og anbefalinger fra dette samarbeidet vil kunne bidra til å styrke helsetilbudet til gravide og barselkvinner som sliter psykisk også i Norge.

– Ta ett minutt ekstra

Lovise Øybekk Ueland kom seg raskt etter fødsel og har det bra i dag, men tanken om at noen burde ha oppdaget at hun hadde det vanskelig tidlig i graviditeten, ligger der fortsatt.

Nå håper hun at det gjøres mer for å sørge for at færre opplever det samme som henne.

– Å få svangerskapsdepresjon det er en like naturlig del som å få bekkenløsning. Derfor er det like viktig å få behandling og hjelp for det, sier Ueland, før hun utdyper:

– Det å ta ett minutt ekstra og spørre «hvordan opplever du å være gravid og går det fint», det vil jeg at skal bli en like stor selvfølge. Og at flere gravide tør å si at de har det vanskelig. At vi kan tørre å gå litt imot andre sine forventinger om at alt skal være så bra, for det er jo lov å ha det vanskelig.

Lovise Øybekk Ueland holder sønnen sin.

BARSELPERIODEN: Lovise Øyebekk Ueland fikk til slutt hjelp fra psykolog, og kort tid etter fødsel forsvant de tunge og vanskelige følelsene. Det gjorde det enklere å stå i barselperioden og være den forelderen hun ønsker å være for barna sine.

Foto: Therese G. Pisani / NRK

SISTE NYTT

Siste meldinger