PST: Russisk etterretning leter etter russere som jobber i Norge

– Hvis du har en person på innsiden som forteller en etterretningstjeneste man ikke har et sikkerhetssamarbeid med, om sensitiv informasjon mot et norsk mål, er det den mest effektive måten å hente ut informasjon på, sier Arne Christian Haugstøyl, seksjonssjef i Politiets sikkerhetstjeneste, til NRK.

Utsatt gruppe

Han er klar på hva som er en av de største truslene fra russisk etterretning nå.

– Etniske russere som jobber i Norge og som forvalter sensitiv norsk informasjon vil være en utsatt gruppe, sier Haugstøyl.

Etter russernes annektering av Krim-halvøya i Ukraina, har norsk næringsliv og politikere blitt mer skeptiske til møter med russere.

Dermed er ikke dørene til Norge like åpne lenger, noe Haugstøyl mistenker har ført til økningen i etterretningspress mot enkeltpersoner.

Dermed advarer også PST mot at nordmenn blir lurt inn i russiske honningfeller.

Det at Norge er et Nato-land, og den spente sikkerhetspolitiske situasjonen gjør oss spesielt interessante.

– Mistenker ikke alle

– De som jobber innenfor høyteknologiske bedrifter vil være utsatt fordi de alltid vil være et etterretningsmål, sier Haugstøyl, og viser til naturressurser som et annet naturlig mål.

– Vi tror ikke disse menneskene er sendt hit for å spionere, sier Haugstøyl.

Over tid har Norge hatt et godt forhold til Russland.

– Man har fått etniske russere inn i flere etater der de forvalter sensitiv norsk informasjon. Med en forverret sikkerhetspolitisk situasjon vil dette være en gruppe som kan bli utsatt for press, sier Haugstøyl.

PST mener russiske statsborgere kan sitte i en lojalitetskonflikt hvis de blir oppsøkt av russisk etterretning. De mener at de det gjelder og arbeidsgiver bør snakke om det.

Avviser påstandene

– Vi forstår ikke hvorfor enkelte norske medier fortsetter dette spionhysteriet, skriver presseattaché Andrej Kulikov ved den russiske ambassaden i en e-post til NRK.

– Dette er absurde og ubegrunnede påstander. Vi mener dette er et forsøk på å sette landsmenn opp mot myndighetene i sitt eget land, skriver Kulikov.

– Realistisk

Forskningsprofessor Jakub M. Godzimirski er Russland-ekspert tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Han mener PSTs analyse av hvordan russere bosatt her i landet kan være interessante for russiske myndigheter, har mye for seg.

– Det er rundt 5000 russere i landet som har tatt utdannelsen sin her, og en del av dem sitter i ansvarsfulle og viktige stillinger i næringslivet eller i forvaltningen. Disse kan være interessante for russisk etterretning, sier han, og for å greie det spiller russisk etterretning ofte på russisk patriotisme og lojalitetsfølelse.