PST: Klare tegn på at Russland bygger seg opp igjen i Norge

13. april i år gjorde Norge noe som aldri er gjort før, i et slikt omfang. 15 diplomater ved den russiske ambassaden i Drammensveien ble erklært uønsket i Norge. De var ikke diplomater, de jobbet egentlig for russisk etterretning, ifølge PST og Utenriksdepartementet.

Det var et hardt slag for russisk etterretning i Norge. Men mye tyder på at Russland har brukt tiden godt. Ifølge PST er Norge som etterretningsmål nå svært viktig for Russland. Det sier sjefen for kontraetterretning i PST, Inger Haugland.

– Russisk etterretning er fortsatt aktiv i Norge. Kapasiteten som de har hatt på den russiske ambassaden i Oslo ble naturlig sterkt redusert etter at 15 etterretningsoffiserer måtte reise hjem i vår. Men vi ser indikasjoner på at de forsøker å bygge opp igjen den kapasiteten, sier Haugland i et intervju med NRK.

– Vi har iverksatt konkrete tiltak for å forhindre at de får erstattet det personellet de har hatt på ambassaden. Helt konkret hva vi gjør, kan jeg ikke gå i detalj på, men det er en viktig del av PSTs oppdrag å forhindre og forebygge russisk etterretningsaktivitet i Norge, sier Haugland.

På turistvisum til Norge

Etterretningsoffiserene som ble sendt ut av Norge er en del av en mye lengre liste. Vestlige land har slått til mot russiske ambassader som spionsentraler i stor grad siden Russlands fullskalakrig mot Ukraina startet 24. februar i fjor.

En oversikt fra den britiske avisen Daily Telegraph viser at minst 705 russiske diplomater er erklært uønsket siden 2022. Dette er dobbelt så mange som er sendt ut de siste 20 årene. Dette har vært et stort slag mot russisk etterretning, sier den undersøkende journalisten Andrei Soldatov til avisen.

Men i Norge ser altså PST klare tegn på at de bygger seg opp igjen. Ikke bare ved å prøve å få inn nye etterretningsoffiserer på ambassaden, sier Inger Haugland i PST.

– Vi ser også russere som på vegne av russisk etterretning reiser til Norge på kortere opphold, uten diplomatisk dekke, men med andre typer dekker. Det kan være under dekke av å være turist eller knyttet til forretningsaktivitet.

– Har dere konkret sett dette de siste månedene?

– Jeg skal ikke gå inn på hva vi helt konkret har sett, men det er en metode som russisk etterretning har brukt over lang tid og som fortsatt benyttes.

PST: Bruker fortsatt sivile fartøy til etterretning

NRK avdekket i april i år at minst 50 sivile russiske fartøy som trålere, frakteskip, forskningsskip og yachter kan være i bruk av russisk etterretning til spionasje mot kritisk infrastruktur i Norge.

Norge innførte havneforbud mot anløp for russiskflaggede fartøy, med unntak for fiskefartøy i byene Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. På spørsmål om Russland fortsatt bruker sivile fartøy til etterretningsformål, svarer PST bekreftende.

– Russisk etterretning har brukt sivile fartøyer til etterretningsformål over lang tid, og det er en metode de fortsatt benytter, sier Haugland, som ikke vil utdype mer om hva det er konkret PST ser når det gjelder russiske sivile fartøy.

– Mange av de norske kildene har fått kalde føtter

Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Han sier at det har svekket russisk etterretning i Norge at så mange russiske diplomater er erklært uønsket.

Ambassadene har vært stedet der mange av etterretningsoperasjonene har vært styrt fra. Nå har de mistet føtter på bakken som kan rekruttere kilder, sier Røseth til NRK.

– Men russiske tjenester vil på sikt tilpasse seg og bruke andre metoder for å tilnærme seg norske kilder og sikre fortsatt etterretningsinformasjon, sier Røseth.

– Moskva ser seg nå i en langvarig konflikt med Norge og Vesten og er villig til både ta økt risiko for umiddelbar potensiell gevinst, og prioritere langsiktige etterretningsoperasjoner for å få beslutningsstøtte under krigen, og tiden etterpå.

Røseth mener Norge må anta at Russland vil fortsette sin tradisjonelle satsing på fysisk innhenting gjennom agentnettverk, som da vil benytte mer sofistikerte dekkhistorier enn diplomatisk dekke.

Røseth sier det er blitt mye vanskeligere for russisk etterretning å operere i Norge, siden de 15 etterretningsoffiserene ble erklært uønsket.

– Mange av de norske kildene har trolig fått kalde føtter eller blitt bevisste av at de har vært nyttige hjelpere for russiske etterretningstjenester, og ikke diplomater. Trolig har utvisningen ført til krise i etterretningsinnsamlingen. Relasjoner som har vært avhengig av fysiske møter er nå avsluttet eller sovende, sier Røseth.

Flere «illegalister» i Norge?

I tillegg til at et stort antall etterretningsoffiserer er erklært uønsket, så har også vestlige land prøvd å avdekke og ødelegge Russlands nettverk av såkalte «illegals», illegalister på norsk. Det er sovende agenter som lever vanlige liv og bygger seg opp med falsk identitet, men som i det stille jobber som russiske agenter. I løpet av det siste året er seks slike agenter avslørt i vesten.

En av dem opererte i Norge, ifølge PST. Sakte og sikkert mener PST den spionsiktede Mikhail Mikusjin bygget seg opp en troverdig identitet som akademiker med interesse for Arktis og nordområder. Selv hevder Mikushin at han heter José Assis Giammaria, at han er uskyldig, og at han er fra Brasil.

Til avisen Daily Telegraph sier eksperter at vestlig etterretning begynte å arrestere illegalister fordi de ble mer farlige. De er nå farligere fordi russisk etterretning nå er i krigsmodus, sier eksperten Andrei Soldatov. Med få etterretningsoffiserer tilbake på ambassadene, så prioriteres illegale agenter til spesialoperasjoner, som kan være alt fra målrettede attentater til sabotasje, sier Soldatov.

På spørsmål om PST vet om det fortsatt er illegale agenter i Norge, svarer PST-lederen dette:

– Illegalister er en metode som russisk etterretning benytter, og Norge er et viktig etterretningsmål for Russland. Jeg vil ikke konkret kommentere på hvorvidt vi er kjent med flere illegalister, men det er en metode som vi helt klart må være oppmerksomme på, sier Inger Haugland til NRK.

– Høyere aksept for risiko

PST sier det har blitt vanskeligere for russisk etterretning å jobbe i Norge. Både på grunn av den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina 24. februar i fjor, og på grunn av hjemsendelsen av de 15 etterretningsoffiserene.

– Det er et vanskeligere operasjonsmiljø for russisk etterretning, men vi mener også at de nå har en høyere aksept for risiko enn de hadde før invasjonen av Ukraina 24. februar i fjor.

– Hva betyr høyere aksept for risiko?

– Det betyr at de har mer å vinne og mindre å tape på å drive etterretningsaktivitet i Norge, slik at de vil kunne ta større risiko enn vi har sett at de har gjort tidligere. Blant annet større risiko for å bli oppdaget, sier Inger Haugland, leder for PSTs kontraetterretningsarbeid.

Det har ikke lykkes NRK å få kontakt med den russiske ambassaden i Oslo om denne saken.