PST: Høyreekstreme utgjør terrortrussel

Nye terrorangrep vil mest sannsynlig bli utført av deltakere i digitale nettverk, fastslår PST. Høyreekstremister på nett dehumaniserer mennesker og bruker vold som underholdning, viser fersk rapport.

PST

I en fersk rapport beskriver PST trusselbildet fra høyreekstremister etter 22. juli 2011. Ideologien finnes i nye former, og koronaviruset har ført til at høyreekstreme miljøer har bundet seg sterkere sammen, skriver PST.

Foto: Torstein Bøe / NTB

I morgen er det ti år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, der 77 mennesker mistet livet.

I dag la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem en rapport om trusselen fra høyreekstremister etter 22. juli 2011.

De høyreekstremistiske deles inn i ulike retninger. En av disse er de som ser behovet for øyeblikkelig endring gjennom samfunnskollaps.

Denne gruppen vurderes å ha en radikaliserende og mobiliserende effekt, ifølge PST.

Disse utgjør «således potent terrortrussel», som er alvorlig.

Rapporten tar for seg utviklingstrekk innen høyreekstremisme – og hvilke trusler dette har på samfunnet.

PST fastslår at høyreekstreme digitale nettverk vil prege trusselbildet fremover.

En som trykker på telefonen sin.

Å søke øyeblikkelig endring gjennom voldshandlinger har fått stor oppslutning blant yngre høyreekstremister på nett.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

– Nye terrorangrep vil sannsynlig utføres av enkeltstående aktører som har vært delaktig i de digitale nettverkene, står det i rapporten.

PST er bekymret for radikaliseringspotensialet hos enkelte av disse, da innholdet senker voldsterskelen blant mottakerne.

De digitale subkulturene gir en følelse av sosial tilhørighet, opplyser sikkerhetstjenesten.

Koronaviruset har hatt samlende effekt: – Bekymret

Koronaviruset har ført til at ulike høyreekstreme miljøer har bundet seg sterkere sammen. Dette er med på at høyreekstremisme tar nye former, mener PST.

– Det er spesielt det antistatlige tankegodset som har vokst i takt med vaksinemotstand og motstand mot smitteverntiltak, skriver PST.

Ulike konspirasjonsteorier knyttet til hvem som har politisk makt har nemlig fått fotfeste i Norge.

En av disse er «New World Order», som baserer seg på tanken om at verden styres av en hemmelig, global elite.

Retorikk i propaganda er et sentralt verktøy for å rekruttere tilhengere. PST er bekymret for hvilken påvirkning det har.

– Det knyttes bekymring til at individer som forfekter antistatlige konspirasjonsteorier radikaliseres til høyreekstremisme, skriver PST.

Roser etter 22. juli

Roser utenfor Domkirken på formiddagen 23. juli. Etter minnekonserten for ofrene etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og Utøya gikk mange hit for å legge ned blomstene.

Foto: Audun Braastad / NTB

Også øko-fascisme vil vokse som en reaksjon på opplevd ressursmangel. I ideologien ligger en frykt for å miste privilegier og ressurser til andre raser og folkeslag.

– Økt fokus på klimaendringer og knappe ressursgrunnlag vil fortsette å gi næring til disse holdningene, skriver PST.

Høyreekstreme strategier

De høyreekstreme holdningene har inspirert til angrep og er fortsatt en drivkraft for høyreekstremister både nasjonalt og internasjonalt.

Dagens høyreekstremister bruker forskjellige strategier for å oppnå politisk endring.

I rapporten skiller PST to strategier. De som søker samfunnsendring på sikt og de som ønsker endring her og nå. Dette kalles «metapolitikk» og «akselerasjonismen».

Metapolitikk er en sentral strategi og fungerer gjennom demokratiske prosesser.

Hensikten er å få oppslutning hos befolkningen og motvirke «multikulturisme», som verdsetter mangfold.

Akselerasjonismen derimot, ønsker øyeblikkelig endring gjennom samfunnskollaps ved hjelp av terrorhandlinger.

Tilhengerne av denne retningen har fått oppslutning blant yngre høyreekstremister på nett, står det i rapporten.

For mange av disse er volden en viktig del. På nett blir terrorhandlinger hyllet og oppmuntret. Gjennom «spissteknologi» får volden et rent underholdningsaspekt.

Les også: PST: Ti norske mindreårige involvert i terrorsaker

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger