I går ble det offentlig at en terrorsiktet 29 år gammel kvinne og hennes to barn hentes hjem av norske myndigheter. Saken har allerede skapt enorme politiske bølger, og Frp har tatt dissens i regjeringen.
Det er hemmelig når familien ankommer Norge, men en ting er sikkert:
– PST har ikke jurisdiksjon i utlandet, men med en gang hun lander i Norge, vil hun bli pågrepet, sier justisminister Jøran Kallmyr til NRK.
Siktet for deltagelse i to terrororganisasjoner
Politiets sikkerhetstjeneste mener 29-åringen deltok i Jabhat Al Nusra og IS fra juni 2013 til våren 2019.
PST mener hun deltok ved at hun sluttet seg til organisasjonene, giftet og etablerte seg i området.
– Er det best å la IS-kvinnene være i leirene i nord-øst-Syria eller er det bedre å ta dem tilbake?
– Vi må gjøre en individuell vurdering. Det er en fare for at de blir ytterligere radikalisert ved å bli værende i leirene, og det er også en fare for at de utgjør en trussel mot Norge ved retur, sier Kathrine Holden, leder for strategisk analyse i PST.
Selv om kvinner er i mindretall, poengterer hun at kvinner har vært involvert i terror i Europa.
– Mener PST at IS-kvinnene bør returneres?
– Det er en politisk beslutning. Ikke noe PST skal ha noen mening om, svarer Holden.
Kvinnen som nå hentes hjem mener at hun er uskyldig.
I intervjuer med NRK har kvinnen hevdet at hun aldri har støttet IS.
– Mitt liv under IS? Innelåst i et hus og bare få lov til å vaske klær og lage mat, sa hun til NRK i mars.
– Få blir straffet
Hvis 29-åringen blir stilt for retten, blir hun den første kvinnelige fremmedkrigeren som får sin sak prøvd for retten.
Så langt er sju fremmedkrigere dømt i norsk rett. De har fått straffer på mellom fire og åtte års fengsel.
– I Norge er hun siktet for å delta i en terrororganisasjon. Det betyr at hun kan straffeforfølges ikke bare for å ha gjort terrorhandlinger, men også med å delta i en terrororganisasjon. Og det er det siste hun er siktet for så langt. Dette har en strafferamme på seks år, sier Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo.
Høgestøl forteller at hun har studert internasjonale straffedomstoler og hvordan de velger saker.
Hun sier internasjonale straffedomstoler egentlig bare har hatt penger til å gå etter de mest ansvarlige forbryterne, og de utgjør bare 1 prosent av alle de man tror har deltatt i konflikten.
– Det ser ikke ut til å være noen appetitt internasjonalt for å få til en internasjonal straffedomstol i Syria. Men selv om man skulle ha fått det, så medfører ikke det nødvendigvis at man ville sett saker mot kvinner lengre nede i hierarkiet, sier Høgestøl.
Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, kaller situasjonen en straffrihetskrise, der enormt mange forbrytere går fri, og der noen av forbrytelsene er begått av folk med tilknytning til Norge.
– For det er virkelig få som blir straffet. Noen blir det i Irak, men der er problemet at de kan få dødsstraff og rettssikkerheten er dårlig. I en sånn situasjon hvor det ikke er noen andre som realistisk sett kan gjøre noe, så mener vi at Norge bør spille en aktiv rolle, sier Ekeløve-Slydal til NRK
Vil frakte familien samlet til sykehuset
Den 29 år gamle kvinnen får, etter det NRK forstår, være med til sykehuset med sin syke sønn før hun fremstilles for varetektsfengsling.
Kvinnen er den første fremmedkrigeren som returnerer til Norge med barn.
Nå er det lagt planer for hva som skal skje med både henne og barna, sier PST.
Etter det NRK forstår, er planen at familien blir fraktet sammen til et sykehus for undersøkelser.
Senere vil kvinnen også bli fremstilt for varetektsfengsling.
Den terrorsiktede kvinnen har ikke vært villig til å sende sønnen tilbake til Norge, uten at hun selv er med.
Ifølge en syrisk lege har den fem år gamle gutten trolig den alvorlige sykdommen cystisk fibrose, men diagnosen er ikke bekreftet fra andre leger.
I august veide gutten 12 kilo, det samme som en gjennomsnittlig norsk ettåring.
