PST: En utopi å tro at vi kan forebygge alle alvorlige hendelser

Hopp til innhold

Fem personer ble drept på Kongsberg onsdag 13. oktober. De fem ble drept kniv. Mannen som er siktet for angrepet, Espen Andersen Bråthen (37), brukte også pil og bue til å skade.

PSTs kontraterrorsjef Arne Christian Haugstøyl sier til Aftenposten at denne typen angrep – «utført av en person på impuls med enkle midler» – vil skje igjen.

– Hvor tragisk utfallet blir i slike saker, avhenger mer av politiets responstid enn i hvilken grad man har greid å forutse det. Det er ikke mulig å garantere at man kan stoppe det, sier Haugstøyl til avisa.

Haugstøyl har tidligere sagt til NRK at PST fikk det første varselet om Bråthen i 2015.

I 2017, da Bråthen la ut en video med truende innhold, varslet PST politiet. I 2018 ble helsevesenet koblet inn.

Haugstøyl har uttalt at PSTs inntrykk var at siktede hadde «store psykiske problemer».

Overfor Aftenposten påpeker kontraterrorsjefen at det dessverre er mange mennesker som kommer med hatske og truende uttalelser. Han sier PST ukentlig får kunnskap om utrolig mange innlegg som er «grovere og mer ekstreme enn Bråthens video».

– En utopi

Siv Sørensen er strategisk analytiker i PST. Hun sier til NRK at det vil være umulig å overvåke seg til trygghet.

– Vi må akseptere en viss form for risiko som er knyttet til vårt frie demokratiske samfunn, sier Sørensen.

Hun sier på et generelt nivå at PST må ha som mål å bli bedre på å dele informasjon med andre etater, som helsevesenet.

– Men å tro at vi kan forebygge all verdens alvorlige hendelser, det er en utopi. Det vi kan håpe på er å lage de beste forutsetningene for å forebygge at personer gjennomfører alvorlige voldshandlinger. Om det er terror eller psykiatri, det er mindre relevant, sier Sørensen.

Kronikk: «En nullvisjon om drap begått av mennesker med psykiske lidelser er urealistisk»

– Definitivt ikke

Espen Andersen Bråthen er siktet for fem drap på Kongsberg. Det skal gjennomføres en judisiell observasjon for å kartlegge om han er strafferettslig tilregnelig. 37-åringen har blitt overført til helsevesenet.

Psykologspesialist og forsker Pål Grøndahl sier til NRK at det vil være umulig å overvåke alle med psykiske problemer.

– Er det mulig å forhindre alle hendelser av den typen vi så på Kongsberg?

– Det er et klart og tydelig «nei», det kan vi definitivt ikke, sier Grøndahl.

Han viser til skoleskytinger i USA, der forskere har funnet ut at mange av gjerningspersonene har vært traumatiserte eller psykotiske. Grøndahl mener denne kunnskapen har begrenset verdi, fordi det er umulig å gjøre noe målrettet inn mot alle som kan befinne seg i denne kategorien.

Grøndal mener det samme gjelder om legger til faktorer som å være interessert i våpen eller at man har få venner.

– Det er cirka 300-400.000 av dem i USA, anslår Grøndahl.

Han understreker poenget med å vise til at de fleste drap begås av menn, men at det likevel ikke er mulig å holde alle menn utenfor samfunnet.

Politiets Fellesforbund har tidligere reagert på kritikken av politiets håndtering av Kongsberg-angrepet. I Helgemorgen sier PF-leder Sigve Bolstad at angrepet viser at politiet trenger mer ressurser.

Les også: Politiet: Stadig flere grove voldssaker og drap kan knyttes til psykiske lidelser
Les også: Mener psykiatrien ikke håndterer «aggressive, truende menn»: – Et samfunnsproblem

– Mennesker er ikke som værmeldingen

Grøndahl er forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, ved Oslo universitetssykehus.

Han sier spesialisthelsetjenesten ikke kan gå ut på gaten og se om det kanskje er noen der ute som er farlige. Han advarer også mot «etterpåklokskap» etter hendelser som på Kongsberg.

– Vi tenker det er opplagt at noen burde ha sett dette. Men problemet er at folk med psykiske lidelser er i ulik tilstand til ulik tid. De kan gå lenge med sine egne ideer, som vokser og svinner hen og kommer tilbake. Så kommer det en hendelse ingen kunne forutsatt. Mennesker er ikke som værmeldingen, de reagerer ulikt, sier Grøndahl.

Grøndahl er tilhenger av at virkemidler som beltelegging brukes mindre når en person er i et behandlingsløp. Samtidig savner han et mer nyansert syn når det gjelder terskelen for tvangsinnleggelse.

– Om jeg blir alvorlig syk og skader meg selv og andre, ja takk, da vil jeg gjerne få lov til å bli behandlet, selv om protesterer på innleggelse – men heller det enn å ødelegge livet.

Les også: Reagerer på kritikk av politiets Kongsberg-aksjon: – De er bare mennesker av kjøtt og blod

Vil vente på evaluering

PST har tidligere uttalt at de ikke kan svare for hvordan Espen Andersen Bråthen ble fulgt opp av helsevesenet. Avdelingssjef for Kongsberg DPS har sagt at de vil snu hver stein for å komme til bunns i hva som har skjedd med Kongsberg-siktede.

På spørsmål om PST kunne gjort noe annerledes for å hindre det som skjedde på Kongsberg, er Haugstøyl i PST avventende.

– Jeg vil vente på evalueringen før jeg sier noe om det. Men jeg tror det tvinger seg fram en diskusjon om hvilken risiko vi må leve med i et demokratisk og åpent samfunn, sier Haugstøyl til Aftenposten.