PST undersøker om søstrene hadde slaver i Syria

Slavehold var praksis i områdene som var kontrollert av IS.

På slavemarkeder i kalifatet ble kvinner og barn solgt til medlemmer av terrorgruppa.

Kvinnene ble voldtatt og brukt som sexslaver og til husarbeid. Barn ble også utnyttet til slavearbeid.

Professor Brynjar Lia ved Universitetet i Oslo sier at omfanget av slaveri under IS sitt styre i Syria og Irak var omfattende.

– Man antar at det er snakk om flere tusen personer. Det var en omfattende logistisk og administrativ prosess rundt tilfangetaking, transport og salg av slaver, sier Lia til NRK.

De fleste slavene var kvinner og jenter fra jesidi-minoriteten, men også andre ikke-muslimer ble brukt som slaver, sier Lia.

De kvinnelige krigsfangene ble kalt for sabaya.

– De kunne brukes som slaver i hjemmene. Det var mennene i hovedsak som hadde disse slavene, men kvinnene kunne i prinsippet også eie en slave, utdypet Lia i Dagsnytt 18.

Nå etterforsker PST om de to søstrene som ble hentet hjem til Norge i slutten av mars, hadde slaver mens de bodde i terrorkalifatet, eller om de var del av det religiøse politiet til IS.

– Det vil være naturlig å søke å avklare om det har vært tilfelle for noen av disse siktede, sier politiadvokat Terje Nedrebø Michelsen til NRK.

– Er det noen indikasjoner på at det har vært tilfelle?

– Akkurat det kan jeg ikke gå inn på. Da går jeg for mye inn i detaljer i etterforskninger, så det ønsker jeg ikke å uttale meg om akkurat nå, sa Michelsen til NRK på PSTs pressekonferanse etter at søstrene hadde returnert.

Geir Lippestad og Hilde Firman Fjellså forsvarer de to søstrene, som er siktet for deltagelse i en terrororganisasjon.

– Det foreligger ingen opplysninger om dette, oss bekjent, sier Lippestad til NRK.

Han er hovedforsvarer for den eldste søsteren (29), mens Fjellså er hovedforsvarer for den yngste (25).

– Overordnet er det ingen informasjon i saken som skulle tyde på det, svarer Fjellså på spørsmål om søstrene hadde slaver i Syria.

Siktelsen mot kvinnene i dag handler om at de «ved blant annet å være ektefelle med en IS-fremmedkriger og utføre husarbeid, bidro til etableringen og opprettholdelse av IS».

Kvinnene nekter straffskyld.

Skal kartlegge søstrenes roller i Syria

Det er også kjent at IS hadde et religiøst politi, som kvinner også deltok i.

NRK har tidligere intervjuet en kvinne som var medlem av moralpolitiet. Hun fortalte blant annet at hun hadde pisket en kvinne for å ha på seg røde sko.

Ifølge en rapport skrevet av professor Lia ser det ut til at tilreisende kvinner fra Europa deltok i moralpolitiet, men omfanget er ikke kjent.

Politiadvokat Kathrine Tonstad sier til NRK at det er viktig å kartlegge hva kvinnene har gjort og ikke gjort i Syria.

– Vi har ikke fasitsvaret ennå. Vi har en formening om det, ut ifra bevisene vi har fra før, men det blir sentralt å avhøre de siktede slik at de kommer til ordet med sin historie, sier politiadvokaten.

Avhørene av kvinnene begynte denne uka. PST ønsker ikke å si om slaveri har vært et tema.

– Vi ønsker ikke å kommentere innholdet i avhørene, men kan bekrefte at dette fortsatt er et tema vi ønsker å få klarlagt, sier seniorrådgiver Eirik Veum i PST til NRK lørdag.

Professor: – Viktig å etterforske

I Tyskland avgjorde nylig Høyesterett at en tysk IS-kvinne må straffes hardere etter å ha vært involvert i dødsfallet til en 5 år gammel jesidijente.

Den tyske kvinnen og hennes ektemann hadde kjøpt jenta og hennes mor. I august 2015 døde barnet, etter å ha blitt lenket fast utendørs i stekende sol.

Kvinnen ble dømt til 10 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten og for deltagelse i IS.

Terje Einarsen er professor i folkerett ved Universitetet i Oslo og styreleder i ICJ Norge. Han sier det i praksis ikke er mange muligheter for å straffeforfølge forbrytelsene mot jesidiene.

En av mulighetene er å straffeforfølge egne statsborgere, slik Tyskland har gjort.

– Det er alltid viktig å etterforske og få et rettsoppgjør med veldig alvorlige forbrytelser. Når det gjelder jesidiene spesielt, så er det bred internasjonal enighet om at de har blitt utsatt for et folkemord, sier Einarsen til NRK.

Derfor bør etterforskningen være bred nok til å avdekke om norske statsborgere har vært involvert i slaveriet, sier professoren.

Han sier samtidig at det vil være enda viktigere å etterforske personer i IS med større ansvar for slaveriet enn IS-kvinner som vender tilbake med barn.

– PST sier det er naturlig å avklare om de to norske statsborgerne som har returnert har vært involvert i noen forbrytelser mot jesdiene. Tenker du det er en viktig oppgave?

– Ja, det er det, både for PST og for den særskilte påtalemyndigheten å vurdere om man skal gå videre med å undersøke om det kan være grunnlag for tiltale på krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord, sier Einarsen.

Han presiserer at IS-kvinnene må ha hatt et visst handlingsvalg og ikke blitt påtvunget slaven av sin mann eller andre.

Menneskehandel også tema

Et sentralt tema for PST er også å undersøke om søstrene har vært utsatt for menneskehandel.

Før jul kom Høyesterett til at en annen norsk IS-kvinne hadde vært utsatt for menneskehandel i store deler av oppholdet i de IS-kontrollerte områdene, noe som bidro til at straffen ble redusert.

Advokat Fjellså sier dette er svært viktig å avklare.

– For oss er det viktig at PST grundig undersøker om de har vært utsatt for tvang eller menneskehandel, sier forsvareren til NRK.