PST-sjefen: Ikke tegn til falske basestasjoner i Aftenpostens funn

Etterforskningen kom i gang etter omfattende avisoppslag fra Aftenposten om mulighetene for at noen overvåket mobiltrafikken ved sentrale bygninger i hovedstaden.

Avisa skrev om at egne målinger som viste mistenkelige signaler og mobiltrafikk.

PST er nå klare på at deres undersøkelser ikke finner noe i Aftenpostens grunnlagsmateriale som tyder på ulovlig overvåking eller falske basestasjoner.

– Vår konklusjon er at det ikke er funnet falske basestasjoner i det grunnlaget som Aftenposten har og de målinger de har fått gjort ved hjelp av sikkerhetsselskaper, hevder PST-sjef Benedicte Bjørnland på en pressekonferanse i Nydalen i Oslo.

PST-sjefen opplyste at etterforskningen ennå ikke er helt ferdig, men at de anser seg som ferdige med å vurdere undersøkelsene som Aftenposten har gjort selv og i samarbeid med sikkerhetsselskaper.

Torsdag kl. 14 legger PST fram funn fra sin etterforskning på en pressekonferanse som NRK sender direkte.

Spesielt pekte Aftenposten i desember på områder rundt viktige bygg i Oslo sentrum – Stortinget, Statsministerboligen og andre steder der personer med makt ferdes. Siden har ikke PST kommet med svar fra etterforskningen før nå.

I mellomtiden har Aftenpostens saker blitt premiert i en av de mest prestisjetunge prisutdelingene i norsk presse. Journalistene bak sakene fikk nylig diplom fra Stiftelsen for kritisk og undersøkende presse (SKUP).

Peker på metodesvakheter og mulige feil

PST forteller på pressekonferansen i Nydalen at det er flere ting som de mener viser at Aftenposten og de innleide ekspertene kan ha tolket sine målinger feil.

– Vi vil legge vekt på at det trengs en profesjonell tilnærming til disse forholdene med kjennskap til telenettene, sier PST-sjef Bjørnland.

Med seg på pressekonferansen hadde hun både påtaleansvarlig Signe Aalling og Arnstein Jørgensen fra etterforskningen.

PST mener at etterforskningen har funnet flere svakheter i funnene og metodene til Aftenposten og deres eksperter:

• Ikke nok kunnskap om normalbildet
• For korte målinger
• Naturlige forklaringer for like celle-ID-er

Jørgensen trakk fram at det blant annet var problematisk at flere målinger var gjort mens journalistene og eksperter bevegde seg rundt på sykkel eller i bil.

– Målingene er gjort over for kort tidsrom, og flere av målingene er gjort i bevegelse, sier Jørgensen.

Han hevdet også at ekspertene til Aftenposten ikke kunne nok om de norske mobilnettene.

– Aftenposten har ikke hatt nok kunnskap om hva som er normalbildet i mobilnettet i Oslo, sier Jørgensen.

Sentralt for å avdekke en falsk basestasjon er å vite hvilke vanlige basestasjoner som finnes i området fordi de falske systemene etterligner vanlige sendere.

Påtaleansvarlig Signe Aalling hevder at PST har fått hjelp i etterforskningen fra både Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten – og at de støtter konklusjonen som nå presenteres.

– Hvorfor kunne ikke PST slå fast dette da Aftenposten presenterte sine funn for PST i desember?

– Det har vært viktig for PST å skaffe nok kunnskap om normalbildet i telenettet og samarbeide tett med teleselskapene, svarer PST-sjef Benedicte Bjørnland på pressekonferansen.

PST: Selv brukt falske basestasjoner

Aftenposten startet arbeidet med sine saker etter å ikke ha fått noe svar på hvor ofte politiet og PST brukte falske basestasjoner eller lignende teknikker i sitt arbeid.

På pressekonferansen torsdag bekrefter PST at de har brukt falske basestasjoner.

– PST har brukt IMSI-fangere rundt 30 ganger de siste tre årene i Oslo-området, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.

Aftenposten har etter de første publiseringene om mulig mistenkelig aktivitet i mobilnettene i Oslo også fortalt hvordan PST ikke har meldt inn sin bruk slik Nasjonal kommunikasjonsmyndighet krever.

– All vår bruk av IMSI-fangere er lovlig. Vi er også underlagt et strengt regime der også bruk av slikt utstyr er underlagt kontroll, sier PST-sjefen om dette på pressekonferansen.

Hun hevder at det er en dialog om hvordan samarbeidet skal være.

– Kan dere utelukke helt at PSTs eget utstyr var i Aftenpostens materiale?
– Ja, det mener vi at vi kan, svarer PST-sjefen på NRKs spørsmål.

Publiserte sak om mulig mobilovervåking

I desember 2014 publiserte Aftenposten flere saker om det de omtalte som mulig spionutstyr fra fremmede makter – falske basestasjoner.

Avisa omtalte omfattende målinger de selv hadde gjennomført, og fått hjelp til å gjøre fra ulike sikkerhetsselskaper.

Ifølge Aftenposten skulle målingene vise mistenkelig aktivitet både ved Stortinget, regjeringskontorene, statsministerboligen og ved finansmiljøer på Aker brygge og Lysaker.

Verken Post- og teletilsynet, PST, eller NSM kunne si de var kjent med signalene, eller forklare hva de kom av.

Kort tid etter at avisa publiserte sine funn reiste Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ut med eget måleutstyr. NSM kunne etter noen dager bekrefte at også de hadde gjort funn, men gikk ikke i detalj på hva de hadde oppdaget.

Etter noen dager kunngjorde PST at de startet en etterforskning av signalene. Målet skulle være å avklare om det kunne være snakk om ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for fremmede makter.