Hopp til innhold

PST-sjefen: – Trusselen mot Norge kan endre seg fra dag til dag

Til tross for mer enn 30 døde etter terrorangrepet i Brussel oppjustere ikke PST trusselvurderingen mot Norge.

Benedicte Bjørnland

PST-sjef Benedicte Bjørnland mener forebygging blant ungdom er det mest virkningsfulle verktøyet mot radikalisering.

Foto: Vidar Ruud, Scanpix

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nedjusterte trusselvurderingen fra radikale islamister i Norge i 2016.

Den vurderingen holder PST-sjef Benedicte Bjørnland fast på.

PST: «Mulig terrorangrep på Norge i 2016»

– En del av dem som har vært tilknyttet det ekstreme miljøet i Norge har dødd og en del er fengslet og domfelt. Det har bidratt til en midlertidig svekkelse av miljøet her hjemme, sier Bjørnstad til NRK.

Er PST mindre redd for at terror kan skje i Norge?

– Vi har gjort en forsiktig nedjustering i trusselvurderingen, men bildet kan endre seg fort. Det kan endre seg i løpet av én dag dersom vi plutselig får informasjon om at enkeltindivider planlegger noe i Norge.

Belgium Attacks
Foto: Ketevan Kardava / Ap/Georgian Public Broadcaster

I den åpne trusselvurderingen til PST heter det blant annet:

«Ekstrem islamisme vurderes fortsatt å utgjøre den største terrortrusselen mot norske interesser. Det vurderes som mulig at det i løpet av 2016 vil forekomme forsøk på terrorangrep mot mål i Norge. ISIL har gjentatte ganger truet vestlige land og oppfordret sympatisører i disse landene til å gjennomføre angrep.»

Frykter både fremmedkrigere og hjemmeradikaliserte

Bjørnstad sier sikkerhetstjenesten må holde oppmerksomheten på to områder.

– Bildet som har tegnet seg av ekstreme islamister i den senere tid, er at de har vært tilknyttet ISIL i Syria og Irak, at de har kamperfaring, at de er profesjonelle og at de er sikkerhetsbevisste. Det gjør det vanskelig å avdekke slike aksjoner i forkant. Samtidig er vi bekymret for hjemmeradikaliserte i Norge som kan være frustrerte fordi de ikke har fått til å reise ut og slutte seg til ISIL, sier Bjørnland.

Hun understreker samtidig at Norge ikke har de parallellsamfunnene med grobunn for ekstrem islamisme vi ser ute i Europa.

– Vi må bestrebe oss på å opprettholde et samfunn med stor grad av likhet der innbyggerne har tillit til myndighetene, politiet og domstolene. Det bør gjøre alt for å beholde.

PSTs verktøykasse

Har vi gode nok virkemidler for å avdekke slike handlinger?

– PST har en god verktøykasse. Vi har påpekt noen behov for metodeutvikling som blant annet dataavlesning, men det er heller ikke noe «sesam, sesam», sier Bjørnstad og ramser opp det hun mener er de viktigste virkemidlene for å begrense terrortrusselen mot Norge.

  • Tidlig innsats mot sårbar ungdom.
  • Hindre marginalisering.
  • Begrense Drop-out fra skolen.

– Det er først og fremst ungdom som glir inn i de ekstreme islamistiske miljøene, og vi ser at disse faktorene gjør seg gjeldende. Både drop-out, dårlig tilknytning til arbeidslivet, dårlig økonomi, noen er dårlig integrert og enkelte er også dømt for kriminelle handlinger. Å sette inn støtet tidlig med forebygging er det aller viktigste vi gjør, sier Bjørnland.

Kart over Brussel-terror
Foto: Marco Vaglieri / NRK

AKTUELT NÅ