PST om russisk etterretning: – Betydelig aktivitet i Norge

– Etterretningstrusselen er ikke borte, men er redusert, sier leder for PSTs kontraetterretning, Inger Haugland, om at 15 personer ved den russiske ambassaden er erklært uønsket i Norge.

Beslutningen ble kjent torsdag.

– Vi ser ulik type aktivitet. En viktig del av det er å føre menneskelige kilder, og at de driver med ulike former for oppkjøp, samt teknisk innhenting og avlytting av informasjon, sier PSTs kontraetterretning Inger Haugland til NRK.

Hun sier at terskelen for å beslutte at en person er uønsket i Norge er høy, men at de har fulgt med på de femten i lang tid.

– Vi er sikre. Disse personene er etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke, sier Haugland.

Flere er kastet ut

Det er ikke første gang at russere blir kastet ut av Norge, men det er ikke alltid at det skjer like åpenlyst som nå.

PST bekrefter overfor NRK at to russere ble sendt ut av Norge i 2021 etter å ha møtt en norsk næringslivsleder.

Russland skal ha intensivert etterretningen etter at krigen mot Ukraina begynte.

– De er villig til å ta større risiko, sier Haugland på pressekonferansen.

Haugland forklarer at Russland nå har mer å vinne og mindre å tape på å drive etterretning i Europa

– Spesielt to sektorer er spesielt utsatte, og dette gjelder forsvars og petroleumssektor, sier rådgiver fra PSTs kontraetterretning, Dag Røhjell.

Han legger til at det handler om hva Norge gjør med internasjonal betydning. Og det handler om hva vi bidrar med opp mot ukrainsk forsvarsevne og europeisk energiforsyning.

– Spesialister

– Russland bruker sine konsulater og ambassader til å drive signaletterretning. Vi har ikke grunn til å tro at de ikke gjør dette mindre i Norge, enn i andre land, sier Haugland.

Samtlige av de 15 uønskede russerne må forlate landet om kort tid. Akkurat hvor lang tid de har på seg er foreløpig uvisst.

– Når det gjelder de femten som er utvist er de personer som er spesialister på ulike fagområder, sier rådgiver fra PSTs kontraetterretning, Dag Røhjell.

En av dem skal ha hatt som kjerneoppgave å rekruttere kilder.

– Vi ser de bruker mye tid på å etablere og vedlikeholde relasjoner i Norge.

• Dette er fire av de aktive agentene i Norge

– Betydelig aktivitet

– GRU, som er den russiske militære etterretningstjenesten, har en betydelig aktivitet i Norge. De er mest opptatt av militære forhold og norsk forsvar, våre militære installasjoner og evne til å håndtere kriser, samt vår kapasitet til å motta alliert støtte, sier Røhjell.

Oppfordringen fra PST er at verdieiere, personer og virksomheter i Norge, må være bevisst på hva de har, og gjøre forebyggende tiltak.

Russerne skaffer seg varer og teknologi i Norge som kan bidra til bygging av russisk kapasitet.

Den russiske ambassaden i Oslo reagerer sterkt på at de 15 russerne kastes ut, og kaller det for en fiendtlig handling.

Det skriver talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet Maria Zakharova i en uttalelse.

– Dette er et alvorlig slag for den norsk-russiske relasjonen. Disse handlingene vil ikke bli stående uten reaksjon fra vår side. Vi vil komme med et kraftig svar, sier Zakharova.

Det er ventet motreaksjoner fra russisk side, og dette vil trolig innebære at norske diplomater kastes ut av Russland.

– Russerne har rundt 40 diplomater i Norge. Når 15 nå blir utvist så er det et ganske stort jafs, sier forsker på diplomati ved Fritjof Nansens institutt, Iver Neumann.

Norge har 22 diplomater i Russland

Den norske ambassaden i Moskva sier til NRK at det nå er 22 nordmenn med diplomatstatus i Russland. Ti av disse er utsendt fra Utenriksdepartementet og tre er fra Forsvarsdepartementet.

I tillegg har Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet en utsending hver. Seks personer har praktisk-tekniske oppgaver og er rekruttert utenfor departementene.

– Det skal mye til for at Russland kan svare med å kaste ut akkurat like mange, fordi det er såpass få norske diplomater i Moskva, sier forskningsprofessor ved Fredsforskningsinstituttet PRIO, Pavel K. Baev til NRK.

Han er overrasket over det høye tallet på diplomater som skal ha vært etteretningsagenter.

– Det er likevel absolutt mulig i denne situasjonen med økt konfrontasjon og høy spenning mellom Russland og Vesten, og spesielt mellom Russland og Nato, at de er tatt en beslutning om å øke tallet på etteretningsagenter under diplomatisk dekke, sier Baev.