PST om Finnmark: – Det er en skepsis mot å snakke med oss

Russiske gateskilt i Kirkenes forteller mye om det nære forholdet til nabolandet ti minutters kjøring unna.

Russlands angrep på et annet naboland, Ukraina, endrer alt i byen der mange har russiske aner.

– Det russiske folk har vært våre naboer i alle år, så det vil jo ikke endres. Men angrepet på Ukraina vil nok gi oss utfordringer med hvordan vi skal samarbeide og hvordan vi skal krysse landegrensene, sier Oddmund Eriksen, på vei ut fra kjøpesenteret i Kirkenes.

For Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har grenseområdene i nord vært viktig å følge med på, fordi russisk etterretning i økende grad har vært aktive der.

– En del som viser skepsis mot PST

Nå velger PST for første gang å fortelle om problemene de har hatt i Finnmark i mange år når det gjelder å komme i kontakt med befolkningen.

– Vi har registrert en skepsis, sier kontraetterretningssjef i PST, Hanne Blomberg. Hun forteller at de har et godt samarbeid med mange i Finnmark.

– Vi opplever at det er flere som tar kontakt med oss og ønsker å dele erfaringer som de har gjort seg. Men så opplever vi også at det er en del som viser skepsis mot PST, og som ikke ønsker å ha kontakt med oss, sier Blomberg

– Hvordan begrunner de det?

– Det kommer som uttrykk gjennom at de ikke ønsker å ha kontakt, sier Blomberg.

PST sier de ikke knytter dette til Frode Berg-saken. Berg fra Kirkenes ble arrestert for spionasje i Moskva. Han har selv fortalt at han var der på oppdrag for norsk etterretningstjeneste.

– Vi ser på dette som en utvikling som går lenger tilbake i tid enn Frode Berg-saken. Men så tror vi heller ikke at Frode Berg- saken har hjulpet oss i dette, sier Hanne Blomberg.

Press og trusler fra russisk etterretning

Russland er godt synlig i Kirkenes. Det russiske generalkonsulatet er nærmeste nabo til kommunehuset. PST sier det er viktig å ha kontakter i nord for å forstå hva som skjer, og for å forebygge press og feller fra russisk etterretningstjeneste mot norske borgere.

PST sier dette presset og russisk etterretningsaktivitet i nord har økt, siden invasjonen av Krim i 2014, og den russiske involveringen i Øst-Ukraina samme år. PST letter nå på sløret om hva nordmenn som reiser over grensen opplever.

• PST har sett forsøk på å lure personer inn i kompromitterende situasjoner. Deretter brukes den situasjonen som et pressmiddel mot personen for å inngå samarbeid med russiske etterretningstjenester.
• PST ser at noen blir fengslet eller truet med fengselsstraff hvis de ikke inngår i et samarbeid med russisk etterretningstjeneste.
• Noen blir også utsatt for langt mildere press, men hvor det enten uttalt eller implisitt ligger et litt sterkere press umiddelbart, hvis man ikke inngår i et samarbeid med russiske etterretningstjenester.

– Vi har også flere eksempler på enkeltpersoner som driver virksomhet i Russland som blir presset inn i situasjoner for å samarbeide. De trues da med at man ikke får lov å drive virksomhet lenger i Russland hvis man ikke samarbeider med russiske etterretningstjenester, sier Blomberg.

Ifølge Hanne Blomberg skjer dette med flere nordmenn hvert år. Noe mer ønsker ikke PST å si om omfang.

• Etter det NRK forstår dreier det seg blant annet om klassiske honningfeller, der intim kontakt med noen som ikke er din ektefelle, brukes til å utøve press.
• Noen har fått avdekket at de har et kriminelt rulleblad i Norge. Russisk etterretningstjeneste har sagt at de skal sørge for at dette blir gjort kjent for alle russiske kontakter, hvis man ikke inngår et samarbeid med etterretningstjenesten.
• Noen har blitt lurt inn i regisserte hendelser. For eksempel dratt inn i en bakgate på natta når de er fulle og «liksom» havnet i en slåsskamp. Så blir de pågrepet av politiet og tilfeldigvis så sitter FSB på nabokontoret og kommer inn og sier at «dette var jo veldig uheldig for deg og dette kan jo bli en fengselsstraff». En typisk rigget situasjon, der du får beskjed om at bare du skriver under på dette dokumentet «så inngår vi et lite samarbeid så kan du bare gå ut herfra om 5 minutter».

– En skepsis mot norske hemmelige tjenester

Thomas Nilsen er redaktør i The Independent Barents Observer, en nyhetsredaksjon som driver journalistikk om forholdene i grenseområdene i nord.

De har base i Kirkenes. Nilsen har flere ganger fått kritikk fra russisk etterretning og myndigheter, og er erklært uønsket i Russland av russiske myndigheter.

At folk i Finnmark er skeptiske til å ha kontakt med PST har han selv registrert, og vært kritisk til.

– Kirkenes-samfunnet har jo i alle år utrygt en skepsis mot norske hemmelige tjenester, enten det er forsvarets etterretningstjeneste eller det er PST. Det som er oppsiktsvekkende er jo at den samme kritikken aldri har vært reist i det offentlige rom mot russiske etterretningstjenesters operasjoner her i byen, sier Nilsen.

Honningfeller og andre feller fra russisk etterretning, er velkjent, mener han.

– Det handler jo litt om kulturforskjeller. Russland er veldig, veldig proffe i sin etterretningsvirksomhet mot utlendinger. Mens vi i Norge har en tilsvarende naivitet med oss i bagasjen når vi krysser grensen. For alle som har jobbet i Barents-samarbeidet de siste 30 årene, så er det jo en del barer og områder i Murmansk velkjent. Der tråkker en del folk ut i hengmyra av og til, og det kan ende med at de på en eller annen måte blir presset av russisk etterretning.

– Folk til folk-samarbeidet bør få pågå uforstyrret

I en bygård i Kirkenes holder Barentssekretariatet til. Leder Lars Georg Fordal viser rundt i det store lyse møterommet, med dyre møbler. Blant annet to dype design-gyngestoler. Når du først setter deg der, er det tungt å komme opp igjen.

– Vi kaller det «dialog-fella». Du blir bare sittende og snakke med din samtalepartner, de dype stolene gjør at du sitter en stund, sier han muntert. Og viser oss blant annet et bilde fra møterommet i 2008, mellom daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans russiske kollega Sergej Lavrov.

Han mimrer om bedre tider, den gangen samarbeidet blomstret. Nå er det meste av samarbeidsprosjektene lagt på is. Fordal har tidligere advart mot at norske hemmelige tjenester bruker folk til folk samarbeidet til å spionere, og nevner blant annet Frode Berg-saken og en annen lokal sak, om Ølen Betong.

Det har vært vanskelig å bygge tillit, og samtidig samarbeide med norske hemmelige tjenester, sier Fordal.

– Ja, det er jo delvis i direkte konflikt fordi det i snart 30 år har vært en utenrikspolitisk prioritering gjennom skiftende regjeringer at man skal forsøke å bygge opp tillit og samarbeid basert på felles interesser med Nordvest-Russland. Og da vil det være i direkte konflikt med dette, om man har andre agendaer nå man prøver å bygge og skape tillit, sier Fordal.

Han sier det er nødvendig med hemmelige tjenester i et slikt grenseområde som Finnmark, men sier de hemmelige tjenestene må ha kompetanse. Han ønsker ikke å kommentere PSTs opplysninger om press og trusler fra russisk etterretning.

– Har du selv på noe tidspunkt gått ut og advart mot hva russiske etterretning driver med i Norge og mot nordmenn som reiser til Russland?

– Nei, og det er jo et arbeid jeg ikke ønsker å ha noe kjennskap og forbindelser til. Det norske folk til folk samarbeidet vi driver med bør få pågå uforstyrret, og gis arbeidsro, sier Fordal.

Tett forhold til Russland har historiske årsaker

Kari Aga Myklebost er professor i historie ved Universitetet i Tromsø, og har jobbet mye med russiske historie og forholdet mellom Norge og Russland. Hun mener det også er historiske grunner til en skepsis mot norske hemmelige tjenester i Finnmark.

– Det er fortsatt et høyst levende minne i Nord-Norge om overvåkingen av norske borgere under den kalde krigen, som kommunistiske miljøer og partisaner. Selv om de som ble ulovlig overvåket har fått oppreising gjennom offentlige unnskyldninger, lever det nok videre en skepsis til de hemmelige tjenestene, som aktualiseres når disse tjenestene nå blir mer aktive igjen, sier Aga Myklebost.

Hun sier at synet på Russland er annerledes i sør enn i Finnmark, og mener dette har historiske årsaker som går langt tilbake i tid.

– Befolkningen i nord har hatt tettere relasjoner med russere enn folk lenger sør. 1700- og 1800-tallets pomorhandel var i perioder avgjørende for at den nordnorske befolkningen unngikk sult. Også opplevelsene fra andre verdenskrig har vært viktige for holdningene i nord. Særlig minnene om de sovjetiske krigsfangene som på samme måte som den nordnorske befolkningen var ofre for Hitlers regime, og minnene om Den røde armes frigjøring av Øst-Finnmark høsten 1944, mener Aga Myklebost.

Hun mener disse krigsminnene og skjebnefellesskapet med sovjetiske krigsfanger og soldater har blitt holdt levende i nordnorske lokalsamfunn – og også av myndighetene i Norge og Sovjetunionen og senere Russland.

– Hvordan bruker Russland dette, at det er et annerledes syn på Russland i noen miljøer i Finnmark en andre steder i landet?

– De siste årene har vi sett en sterkere og mer målrettet bruk fra russiske statlige aktører av særlig krigsminnene, men også av minnene om pomorhandelen. Den russiske utenrikstjenesten har et mandat om å fremme minnet om Sovjetunionens innsats under andre verdenskrig, og i Norge kommer dette til uttrykk gjennom aktiv bruk av sovjetiske krigsminnesmerker, kransenedleggelser og taler i regi av den russiske ambassaden i Oslo og generalkonsulatet i Kirkenes, sier Aga Myklebost.

Hun nevner minnesmerker i Norge som blir initiert og finansiert av Russland, og at Russland dekorer norske lokalhistorikere som jobber med å dokumentere krigen i nord.

– Alt dette er del av Kremls minnepolitikk, hvor andre verdenskrig har blitt opphøyet nærmest til en russisk grunnleggelsesmyte under Vladimir Putin. Sovjetunionens innsats i kampen mot nazismen brukes av dagens regime for å bygge samhold og patriotisme hos russere.

– Og promoteringen av dette inn i nordnorsk offentlighet fra russisk side kan forstås som utøvelse av soft power: et forsøk på å styrke sympatien for Russland og russere i Norge, som på grunn av historiske forhold har sterkere klangbunn i nord enn lenger sør i landet, sier Aga Myklebost.

Politimester: – Sett gjennom fingrene med menneskerettighetsbrudd

Nede ved Varangerfjorden holder politimester i Finnmark Ellen Katrine Hætta til. Hun låser opp et skap, der har hun stuet bort en plakett hun har fått fra russisk etterretningstjeneste FSB. Hun har som politimester samarbeidet tett med FSBs kystvakt og grensevaktstyrker. Et samarbeid som er nå stuet bort. Det har hun også gjort med plaketten: stuet den bort i skapet.

– Der blir den liggende, inntil videre, sier hun.

Hun mener avhengigheten til finnmarkinger av å ha åpne grenser har gjort noe med synet på Russland. Hun vil ikke kalle det naivitet, men avhengighet.
– Jeg tenker at den avhengigheten gjør nok at man har sett gjennom fingrene med menneskerettighetsbrudd som har blitt begått i Russland, sier Hætta.

Hun tenker blant annet på hvordan russiske journalister har blitt behandlet.

Politimesteren bekrefter skepsisen mot de hemmelige tjenestene som har vært her i nord.

– Jeg tenker at man velger å se bort ifra for eksempel PST sitt formål, at man vegrer seg for å snakke med PST fordi man er engstelig for den kontakten. Man tenker da at man kanskje vil bli oppsporet av russisk etterretning på grunn av den kontakten, sier Hætta.

Krigen i Ukraina kan gi økt etterretningstrykk mot Norge

Så er spørsmålet hva Russlands invasjon av Ukraina i februar i år gjør med det russiske etterretningstrykket mot Norge, og mot Finnmark. Vil det øke, eller svekkes? PST mener invasjonen kan føre til økt russisk etterretning mot Norge.

– Grunnlaget for det er jo blant annet at øvrige kontaktflater har blitt langt mindre, og da er det naturlig fremgangsmåte for Russland å benytte seg av å økt etterretningsaktivitet for å hente inn informasjon som man ikke får på andre måter. Så samlet sett så kan nok den invasjonen i Ukraina bidra til å øke denne aktiviteten ytterligere, sier Hanne Blomberg i PST.

NRK har gitt Russlands ambassade i Oslo mulighet til å svare på opplysningene i denne reportasjen, men ambassaden har ikke svart på vår henvendelse.