PST mener de kan ha avverget terrorangrep i Norge

Politiets sikkerhetstjeneste la i dag frem sin åpne trusselvurdering for 2019. Trusselbildet holder seg stabilt med slik situasjonen så ut for ett år siden.

Fortsatt fare for islamistisk terror

Igjen er det ekstreme islamister som utgjør den største terrortrusselen mot landet.

PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre et terrorangrep i Norge.

– I så tilfelle er det snakk om et såkalt lavskalaangrep. Ganske enkelt, med en til to personer og enkle virkemidler som kniv, våpen, enkle eksplosiver eller kjøretøy, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til NRK.

Tidligere denne måneden ble en russisk statsborger pågrepet og siktet for terror etter å ha angrepet en kvinne med kniv på en butikk i Oslo sentrum. Mannen har i ettertid endret forklaring og hans forsvarer mener klienten er psykisk syk.

Bjørnland sier PST mener de har forpurret «langt fremskredne planer om å utføre en voldelig ekstrem handling» i Norge.

Samtidig tror hun at radikaliseringen av nye personer til ekstreme islamistiske grupper vil holde seg på et lavt nivå.

Rundt 30 fremmedkrigere med tilknytning til Norge befinner seg trolig fortsatt i Syria. PST har ikke oversikt over hvor de er eller om de fortsatt er i live.

– Vi holder det for ganske sannsynlig at det er få som kommer til å returnere til Norge, ettersom de har vært der lenge, er ganske hardkokte og ikke ønsker seg tilbake. Det er sannsynlig at de heller vil søke seg til nye konfliktområder, sier Bjørnland.

Flere personer er dømt for tilknytning til IS og andre terrorgrupper i Norge og i andre land. Flere har sonet ferdig i løpet av året som kommer.

– Det er lite trolig at alle disse vil ta avstand fra ideologien eller virkemiddelbruken den dagen de løslates. Vi står derfor både overfor en mulig radikalisering og nyrekruttering til ekstremisme. En følge av dette kan være reetablering av tidligere ekstreme miljøer, sier Bjørnland.

Høyreekstreme holder seg stabilt

Både på ytre høyre og ytre venstre fløy ser PST utfordringer i året som kommer.

Det er regnet som lite sannsynlig at norske høyreekstreme og svært lite sannsynlig at norske venstreekstreme vil gjennomføre et terrorangrep. PST venter derimot at vi vil se en stor økning av venstreekstreme som går til voldelige angrep på sine meningsmotstandere på ytre høyre.

– Når høyreekstreme demonstrerer, møter venstreekstreme opp. Da skjer det voldshendelser. Det har vi sett flere tilfeller av.

Bjørnland sier at det er en del gjennomtrekk i de høyreekstreme miljøene, som fører til at antallet holder seg stabilt.

– Vi ser at det radikaliseres enkeltindivider, men samtidig faller andre ut. I likhet med ekstrem islamisme, er de som rekrutteres til høyreekstremisme sårbare personer hvor rusmisbruk er en faktor. Dårlige skoleresultater, lav deltakelse i arbeidslivet og voldskriminalitet er andre faktorer, sier Bjørnland.

Den nordiske motstandsbevegelsen som har markert seg offentlig de siste årene, tiltrekker seg i liten grad nye medlemmer, mener PST.

– De er nynazister og ønsker maktovertakelse. Det appellerer ikke til den jevne nordmann, og vi tror de kommer til å holde seg omtrent på det nivået de er nå, sier Bjørnland.

Frykter spionrekruttering

PST sier de fortsatt ser at flere lands etterretningstjenester har som prioritert oppgave å rekruttere kilder i norske virksomheter.

– De kartlegger profiler for å se på potensielle personer som har gode egenskaper og kan tenkes å gjøre en karriere innen noe fremmede makter ønsker å høste informasjon fra, sier Bjørnland.

Bjørnland sier fremmede makter i praksis driver talentspeiding, i tillegg til at de målrettet går etter personer som sitter med tilgang til sensitiv informasjon.

– En slik rekrutteringsprosess er ikke gjort i løpet av et døgn eller en uke, det tar tid og bygges møysommelig, slik at den som utsettes for det ikke nødvendigvis skjønner hva som foregår før det er for sent, sier Bjørnland.

Norge sårbart for dataangrep

PST har i løpet av året vært involvert i etterforskningen av to store dataangrep i Norge.

I november ble det avdekket at flere fylkesmenn var blitt utsatt for hacking, Og i januar i fjor brøt noen seg inn i datasystemene til Sykehuspartner i Helse Sør-Øst.

– Det er for tidlig å mene noe om hvem som står bak angrepet mot fylkesmannsembetene. Når det gjelder saken med Helse Sørøst, kunne vi ikke konkludere med hvilken statlig aktør som eventuelt sto bak, sier Bjørnland.

Bjørnland sier slik kriminalitet er vanskelig å oppdage og forfølge i ettertid. Norge er etter PSTs inntrykk sårbare fordi vi er et av verdens mest digitaliserte samfunn.

• Les: PST advarer: – Vær oppmerksom på Huawei

– Store deler av våre verdier forvaltes i cyberdomenet. Vi ønsker at dette skal få oppmerksomhet slik at de som eier og forvalter disse verdiene er klar over trusselen og reduserer egen sårbarhet. Det er et potensial for å bli langt bedre, sier PST-sjefen.

Bjørnland peker på Russland og Kina som to land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som driver etteretning mot Norge og norske interesser:

– Begge har cyberkapabiliteter som setter dem i stand til å etterrette og stjele informasjon fra Norge i cyberdomenet. Vi beskriver ikke aktørene, annet enn at det er statlig styrte etterretningsoperasjoner.

PST har også sett at fremmede makter har kjøpt opp strategiske eiendommer i enkelte land. I Finland skal russiske aktører har kjøpt eiendom rundt forsvarsinstallasjoner.

– Vi kan ikke hindre alle oppkjøp av eiendom i Norge, men vi kan gjøre oppmerksom om det.