– Opplysningen om de rundt 120 personmappene har vi funnet gjennom egne stikkprøver. Det kan være at de er registrert på feil grunnlag, eller at de ikke er slettet i tråd med femårsregelen, sier utvalgsleder Eldbjørg Løwer til NTB.
EOS-utvalget er oppnevnt av Stortinget for å føre kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene i Norge.
Som følge av avsløringene i utvalgets årsrapport er informasjonen nå slettet.
Loven er krystallklar på at PST ikke har lov til lagre informasjon om en person kun på grunn av vedkommendes «etnisitet eller nasjonale bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold».
I tillegg skal det foretas en individuell vurdering før man bestemmer seg for å registerere personlig informasjon.
Lagret hele telefonlisten
Utvalget har vurdert om informasjonen PST lagrer oppfyller lovens krav til «nødvendighet, relevans, formålsbestemthet og opplysningskvalitet.» De har også sjekket om PST sletter informasjonen når vilkårene i loven ikke lenger er tilstede.
EOS-utvalget avdekket at flere personer hadde vært registrert i flere tiår, uten at PST hadde foretatt en ny vurdering av begrunnelsen slik loven krever.
Den eksterne kontrollen avslørte også et tilfelle der hele telefonlisten til en person var nedtenget. Ved hvert navn og nummer hadde PST notert ned hvilket forhold vedkommende hadde til den som ble overvåket.
«På spørsmål fra utvalget konkluderte PST med at det ikke var foretatt noen individuell vurdering før registrering i Smart (PSTs arbeidsregister, journ. anm.) og at det dermed var behandlet opplysninger i strid med PST-instruksen §§ 13 og 14,» skriver utvalget i årsrapporten.
– Lagrer i feil register
PST får ikke bare kritikk for hvilken informasjon de velger å lagre. Utvalget er også kritisk til hvor informasjonen ender opp.
– Utvalget har kritisert PST for å ha behandlet store mengder personopplysninger utenfor arbeidsregisteret, uten at utvalget har vært kjent med dette. Opplysningene har heller ikke vært underlagt regimet for gjennomgang av arbeidsregistreringer etter fem år, kommer det fram i en pressemelding.
Det er ikke bare PST som får kritikk fra utvalget som kontrollerer de hemmelige tjenestene.
(Saken fortsetter under bildet)
VG-journalister kartlagt
I rapporten kommer det også fram at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bruker all for lang tid på saksbehandling.
– Dette kan blant få store konsekvenser for yrkeskarrieren til den som søkes sikkerhetsklarert, mener utvalget.
EOS-utvalget slår også fast at Etterretningsbataljonen i Forsvaret brøt loven da de kartla og lagret informasjon om to VG-journalister.
Også Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) får kritikk.
EOS-utvalget har avdekket at FSA ikke lar personer som nektes sikkerhetsklarering forklare seg i en såkalt sikkerhetssamtale, som loven krever.