Hopp til innhold

PST svært kritisk til forslaget til ny e-lov

Politiets sikkerhetstjeneste går hardt ut mot forslaget om ny lov for Etterretningstjenesten.

Benedicte Bjørnland, PST-sjef

PST-sjef Benedicte Bjørnland har signert en svært skarp høringsuttalelse.

Foto: Christine Svendsen / NRK

Det går frem av høringssvaret fra PST til Forsvarsdepartementet.

PST mener lovforslaget er utredet på en slik måte at de ikke er «beredt til hverken å støtte eller avvise forslaget».

I det 11 sider lange høringssvaret skriver PST at lovforslaget skaper uklarheter og tvil om hva E-tjenesten kan gjøre på norsk territorium. Dermed tar PST-sjef Benedicte Bjørnland et sjeldent offentlig oppgjør med E-tjenesten.

PST skriver at lovforslaget:

  • legger opp til at E-tjenesten kan drive omfattende innhenting mot norske statsborgere
  • innebærer at E-tjenesten får tilgang til samme metoder som PST, men uten domstolskontroll
  • kan føre til at PST og E-tjenesten driver etterretning mot de samme personene og miljøene uten å vite om hverandre

PST mener altså at det ikke kommer klart frem i lovforslaget hva E-tjenesten kan drive av innhenting i Norge gjennom inngripende metodebruk, uten domstolskontroll eller koordinering med PST.

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann i Oslo

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann i Oslo.

Foto: Forsvaret

– Svært uheldig

Mens PST opererer innenfor Norge, skal ikke E-tjenesten overvåke eller på annen fordekt måte hente inn informasjon om norske personer på norsk territorium.

E-tjenesten har imidlertid unntak fra dette, når det gjelder fremmed etterretningsvirksomhet i Norge. På dette punktet mener PST at det nye lovforslaget er uklart.

I høringssvaret skriver PST at lovforslaget er «utformet på en slik måte at det er egnet til å skape tvil knyttet til Etterretningstjenestens adgang til å operere på norsk jord».

PST mener lovforslaget åpner for at E-tjenesten kan drive en mer omfattende innhenting på norsk jord uten samtykke fra PST.

I høringssvaret sitt skriver PST: «Det er svært uheldig dersom tjenestene opererer mot de samme miljøene eller personene uten å være kjent med det, eller hver for seg rapporterer samme informasjon som ulik informasjon.»

PST mener lovforslaget legger opp til at E-tjenesten kan drive vidtrekkende innhenting mot norske statsborgere og andre personer og virksomheter i Norge.

– Kan svekke tillit i samfunnet

PST er også svært kritiske til at E-tjenesten i forslaget får tilgang til samme metoder som PST har, men uten domstolskontroll.

«Dersom tjenestenes mandat i Norge overlapper, og det kan stilles spørsmål ved om PST får utstrakt informasjon utlevert fra Etterretningstjenesten og på den måten omgår domstolskontroll, er PST bekymret for at dette i ytterste konsekvens kan bidra til at vår tillit i samfunnet svekkes.», heter det i høringssvaret.

Informasjonsrådgiver i PST, Martin Bernsen, sier til NRK at PST mener lovforslaget ikke er utredet godt nok.

PST mener at forslaget til ny etterretningslov bør utredes ytterligere, spesielt det som gjelder Etteretningstjenestens virksomhet i Norge, sier Bernsen til NRK.

Riksadvokaten: – Betydelig forbedringspotensial

En rekke andre høringsinstanser har uttalt seg kritisk til forslaget til ny e-lov. Deriblant riksadvokat Tor-Aksel Busch, som skriver følgende i sitt høringssvar.

Tor-Aksel Busch

Riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

«Etter riksadvokatens vurdering har lovforslaget et betydelig lovteknisk forbedringspotensial. Ettersom en lovteknisk gjennomgang utvilsomt kan resultere i større omarbeidelser av lovutkastet, bør det i så fall vurderes om hele eller deler bør forelegges høringsinstansene på nytt».

Også EOS-utvalget, som kontrollerer Etterretningstjenesten i Norge, er kritisk og mener at forslaget til ny e-lov griper direkte inn i EOS-utvalgets kontroll.

Innsyn i sosiale medier og e-post

Forsvarsdepartementet sendte i november i fjor ut et lovforslag på høring, som kan gi Etterretningstjenesten mulighet til å søke i metadata fra blant annet sosiale medier og e-posttjenester inn og ut av Norge med en domstolskjennelse.

Informasjonen som samles inn kan dreie seg om datoer, klokkeslett, navn, geografisk plassering og IP-adresser.

Av sikkerhetshensyn foreslår Forsvarsdepartementet at:

  • Oslo tingrett må gi tillatelse før e-tjenesten skal kunne søke i de enorme mengdene med innsamlet metadata.
  • Egne advokater skal ivareta interessene til de som blir overvåket.
  • EOS-utvalget skal kontrollere at datainnsamlinga ikke bryter personvernet eller noen demokratiske prinsipper, og få ekstra stillinger til dette

Forsvarets stasjon Ringerike

Tilrettelagt innhenting: Regjeringen foreslår at e-tjenesten får lagre metadata om grensekryssende datatrafikk inn og ut av Norge.

Foto: Forsvaret

– Mangler verktøy

Høringsfristen gikk ut 12. februar. Tidligere har også Datatilsynet bedt regjeringen om å skrote forslaget som gir e-tjenesten, etter deres mening, mulighet til å masseovervåke nordmenn på nett.

Før jul uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at etterretningstjenesten i dag «ikke har de verktøyene som trengs» for å avdekke og avverge digitale trusler og angrep, og at lovendringa vil gjøre oss bedre rustet til å forsvare oss.

AKTUELT NÅ