Det går frem av høringssvaret fra PST til Forsvarsdepartementet.
PST mener lovforslaget er utredet på en slik måte at de ikke er «beredt til hverken å støtte eller avvise forslaget».
I det 11 sider lange høringssvaret skriver PST at lovforslaget skaper uklarheter og tvil om hva E-tjenesten kan gjøre på norsk territorium. Dermed tar PST-sjef Benedicte Bjørnland et sjeldent offentlig oppgjør med E-tjenesten.
PST skriver at lovforslaget:
- legger opp til at E-tjenesten kan drive omfattende innhenting mot norske statsborgere
- innebærer at E-tjenesten får tilgang til samme metoder som PST, men uten domstolskontroll
- kan føre til at PST og E-tjenesten driver etterretning mot de samme personene og miljøene uten å vite om hverandre
PST mener altså at det ikke kommer klart frem i lovforslaget hva E-tjenesten kan drive av innhenting i Norge gjennom inngripende metodebruk, uten domstolskontroll eller koordinering med PST.
– Svært uheldig
Mens PST opererer innenfor Norge, skal ikke E-tjenesten overvåke eller på annen fordekt måte hente inn informasjon om norske personer på norsk territorium.
E-tjenesten har imidlertid unntak fra dette, når det gjelder fremmed etterretningsvirksomhet i Norge. På dette punktet mener PST at det nye lovforslaget er uklart.
I høringssvaret skriver PST at lovforslaget er «utformet på en slik måte at det er egnet til å skape tvil knyttet til Etterretningstjenestens adgang til å operere på norsk jord».
PST mener lovforslaget åpner for at E-tjenesten kan drive en mer omfattende innhenting på norsk jord uten samtykke fra PST.
I høringssvaret sitt skriver PST: «Det er svært uheldig dersom tjenestene opererer mot de samme miljøene eller personene uten å være kjent med det, eller hver for seg rapporterer samme informasjon som ulik informasjon.»
PST mener lovforslaget legger opp til at E-tjenesten kan drive vidtrekkende innhenting mot norske statsborgere og andre personer og virksomheter i Norge.
– Kan svekke tillit i samfunnet
PST er også svært kritiske til at E-tjenesten i forslaget får tilgang til samme metoder som PST har, men uten domstolskontroll.
«Dersom tjenestenes mandat i Norge overlapper, og det kan stilles spørsmål ved om PST får utstrakt informasjon utlevert fra Etterretningstjenesten og på den måten omgår domstolskontroll, er PST bekymret for at dette i ytterste konsekvens kan bidra til at vår tillit i samfunnet svekkes.», heter det i høringssvaret.
Informasjonsrådgiver i PST, Martin Bernsen, sier til NRK at PST mener lovforslaget ikke er utredet godt nok.
– PST mener at forslaget til ny etterretningslov bør utredes ytterligere, spesielt det som gjelder Etteretningstjenestens virksomhet i Norge, sier Bernsen til NRK.
Riksadvokaten: – Betydelig forbedringspotensial
En rekke andre høringsinstanser har uttalt seg kritisk til forslaget til ny e-lov. Deriblant riksadvokat Tor-Aksel Busch, som skriver følgende i sitt høringssvar.
«Etter riksadvokatens vurdering har lovforslaget et betydelig lovteknisk forbedringspotensial. Ettersom en lovteknisk gjennomgang utvilsomt kan resultere i større omarbeidelser av lovutkastet, bør det i så fall vurderes om hele eller deler bør forelegges høringsinstansene på nytt».
Også EOS-utvalget, som kontrollerer Etterretningstjenesten i Norge, er kritisk og mener at forslaget til ny e-lov griper direkte inn i EOS-utvalgets kontroll.
Innsyn i sosiale medier og e-post
Forsvarsdepartementet sendte i november i fjor ut et lovforslag på høring, som kan gi Etterretningstjenesten mulighet til å søke i metadata fra blant annet sosiale medier og e-posttjenester inn og ut av Norge med en domstolskjennelse.
Informasjonen som samles inn kan dreie seg om datoer, klokkeslett, navn, geografisk plassering og IP-adresser.
Av sikkerhetshensyn foreslår Forsvarsdepartementet at:
- Oslo tingrett må gi tillatelse før e-tjenesten skal kunne søke i de enorme mengdene med innsamlet metadata.
- Egne advokater skal ivareta interessene til de som blir overvåket.
- EOS-utvalget skal kontrollere at datainnsamlinga ikke bryter personvernet eller noen demokratiske prinsipper, og få ekstra stillinger til dette
– Mangler verktøy
Høringsfristen gikk ut 12. februar. Tidligere har også Datatilsynet bedt regjeringen om å skrote forslaget som gir e-tjenesten, etter deres mening, mulighet til å masseovervåke nordmenn på nett.
Før jul uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at etterretningstjenesten i dag «ikke har de verktøyene som trengs» for å avdekke og avverge digitale trusler og angrep, og at lovendringa vil gjøre oss bedre rustet til å forsvare oss.