Hopp til innhold

Prøver å finne gutten i Breivik

– Når vi får disse menneskene, så leter vi ofte etter gutten som forsvant, sier hjelpepleier Dag Larsen. Han har vært en del av teamet som observerte Breivik på Ila. Tirsdag foreligger den nye rapporten.

Video Dag Larsen

Dag Larsen om observasjonen av Breivik.

Dag Larsen jobber til vanlig som hjelpepleier ved psykiatrisk sikkerhetsavdeling på Dikemark.

Denne vinteren har han vært en del av teamet som i tre ukers tid observerte Andres Behring Breivik på et spesialbygget rom på Ila fengsels- og forvaringsanstalt.

Når den nye rapporten foreligger, vil disse observasjonene veie tungt i rettssaken som starter mandag 16. april i Oslo tingrett.

Ser etter menneske bak handlingen

Da Larsen takket ja til å være med i den judisielle observasjonen (red anm. rettspsykiatrisk undersøkelse) av Breivik, tenkte han på det som en utfordring på linje med mange andre av hans arbeidsoppgaver.

Hjelpepleieren mener man ikke kan forberede seg så mye på en slik type oppgave. Det eneste viktige var å samkjøre seg med de han skulle jobbe sammen med.

– Vi gikk litt gjennom hvordan vi tenker, slik at vi var på bølgelengde hvis en situasjon skulle oppstå. Det er den eneste forberedelsen man kan gjøre. Jo mindre forberedelser og mindre forutinntatt man er, jo mer åpen kan man være, sier Larsen.

Han er klar på at det er viktig å ikke forholde seg så mye til selve handlingen når man får en slik arbeidsoppgave, men heller fokusere på å finne mennesket bak.

– Når vi snakker med disse menneskene, så leter vi ofte etter gutten som forsvant. Vi leter etter den personen som er inni - ikke bare sykdommen, hva han har gjort og alle omstendighetene rundt. Veldig ofte finner vi den gutten på en eller annen måte. Det er veldig spennende, sier Larsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ila fengsel og forvaringsanstalt

På Ila fengsel og forvaringsanstalt har Anders Behring Breivik blitt observert av teamet fra Dikemark.

Foto: Bjørn Lien / NRK

Sjekker om han sover godt

Som en del av teamet på Ila, har Larsens viktigste oppgave vært å fungere som de rettsakkyndiges øyne og ører. Det er disse observasjonen som danner grunnlaget for den endelige rapporten de to nye rettssakkyndige skal levere Oslo tingrett senest 10. april.

Yngve Ystad, som er avdelingssjef for sikkerhetsavdelingen ved Dikemark, understreker at de ansatte ikke har noen formening om Breivik er tilregnelig eller ikke.

– Slike vurderinger gjøres av de sakkyndige. Vi leverer råmaterialet, og de sakkyndige analyserer, forklarer Ystad.

Han innrømmer at mengden av observasjonene gir de sakkyndige et bredt utgangspunkt.

– Under slike oppdrag skaffer vi alle de daglige observasjonene av en person som man ikke får fram i et vanlig intervju. Vi sitter og snakker om løst og fast, ser på reaksjoner når han ser på nyheter, leser aviser og registrer hva slags temaer er man opptatt av, forklarer Larsen.

De observerte også hvordan massemorderen reagerte når de skiftet emner. Larsen kan ikke si noe om Breiviks oppførsel, bare at observasjonen av ham gikk slik de planla.

Observasjonen av Breivik foregikk døgnet rundt. Fra klokken 7.00 om morgenen til klokken 21.30 om kvelden ble selve observasjonen fra teamet gjennomført. Etter dette sov han på sin egen celle, men selv da ble han observert.

Den som gjør tilsynet på natten har blant annet sett på om han sover godt eller har mareritt.

– Psykose leder ikke automatisk til fritagelse av staff

Personalet på Dikemark så spesielt etter symptomer på psykose.

I den første rapporten ble det konkludert med at Breivik var psykotisk og dermed strafferettslig utilregnelig, men det har vært stor splid rundt Breiviks helsetilstand.

Pål Hartvig er spesialist i psykiatri, og mener det finnes en del misforståelser når det gjelder sammenhengen mellom psykose og det å bli fratatt skyld.

– En psykosediagnose leder ikke automatisk til at et menneske blir fritatt for straff. Det er det veldig viktig å understreke. Det er en rekke tilfeller hvor vedkommende kan ha tidligere psykosediagnoser, men likevel bli bedømt som tilregnelig. Årsaken er at psykosen ikke har vært sterk nok under gjerningstiden, forklarer Hartvig.

Video samf-hartvig-040412

SE VIDEO: Pål Hartvig om psykose

Spesialisten mener den såkalte Kalbakken-saken er et godt eksempel på det. Her ble en psykisk syk mann erklært tilregnelig i gjerningsøyeblikket da han drepte sine tre søstre med øks.

– Til og med der ble gjerningsmannen erklært tilregnelig. Saken viser at det norske systemet ikke er et automatisk system hvor alt fra tidligere tider også er gjeldende for nåtiden, sier Hartvig.

Det er retten som til syvende og sist skal vurdere om Anders Behring Breivik var tilregnelig da han drepte 77 mennesker 22. juli i fjor. Dommen er ventet 20. juli.

AKTUELT NÅ