Professor: – Mange utsatte barn vil føle seg sviktet av samfunnet

En forskergruppe ved NTNU har sett på barnevernets arbeid i perioden fra mars til november 2020 med utgangspunkt i data fra Bufdir. De har også gått gjennom en rekke europeiske studier om livssituasjonen til de sårbare barna under pandemien.

Rapporten «Konsekvenser av covid-19 for tjenestetilbudet blant sårbare barn og unge» er overlevert og bestilt av Koronakommisjonen. NRK har fått innsyn i rapporten.

Utvalget konkluderer med at utsatte barn og familier har betalt en høy pris for koronatiltakene.

– Med stor sikkerhet kan vi si at andelen barn og unge som lever i utsatte og vanskeligere livssituasjoner har økt, sier professor Bente Heggem Kojan ved Senter for barnevernsforskning og innovasjon ved NTNU.

Hun har leder arbeidet med rapporten

– Det handler om alt fra forverret levekår grunnet økonomiske problemer, økt stress, bekymringer og psykososiale vansker hos barn til alvorlig omsorgssvikt. Mange vil nå trolig føle seg sviktet av samfunnet.

Mens antall bekymringsmeldinger inn til barnevernet ble halvert de tre første månedene av pandemien, har pågangen av bekymringsmeldinger økt kraftig mot slutten av året.

Av barnevernstjenestene i Nord-Norge og Trøndelag meldte 40 prosent om økning i antall henvendelser i november, mens 20 prosent på landsbasis gjorde det samme.

Vil ikke takle en ny smittebølge

Regjeringen har gjentatte ganger understreket at den er opptatt av å beskytte barna. Kojan håper Koronakommisjonen vil gripe tak i spørsmålet om staten har gjort de riktige tingene for å kompensere for negative konsekvenser smittereduserende tiltak har hatt på utsatte barn og familier.

– Når hjelpeapparatet for utsatte barn blir svekket samtidig med at livssituasjonen og hverdagen blir vanskeligere, kan man spørre seg om de utsatte barna og deres familier har veid tungt nok på vektskåla, sier hun.

Barne- og familieminister Kjell-Ingolf Ropstad svarer at de i den grad det er mulig har forsøkt å unngå smitteverntiltak rettet mot barn og unge.

– Jeg tror det er mange som har opplevd å være alene og ikke hatt den trygge læreren som de normalt vil kunne treffe. Sånn sett vil de kunne kjenne på at de er sviktet av storsamfunnet, sier Ropstad.

Seks av ti barnevernsledere sier også i spørreundersøkelsen at de ikke vil klare å gi nok hjelp til sårbare barn ved en ny smittebølge.

– Det er grunn til bekymring, men ikke overraskende, sier Kojan.

Hun mener det er umulig for barnevernet å fange opp hva som skjer når skoler, barnehager og fritidsarenaer er satt ut av spill.

Eksplosiv økning i Midt-Norge

Trøndelag hadde en spesielt høy økning i meldinger om vold, alvorlige familiekonflikter og rus på høsten i fjor. Ifølge en kartlegging fra fylkesmannen var det opp mot 75 prosent flere bekymringsmeldinger i enkelte kommuner og bydeler.

Les også: Flere barn lever med vold og rus i pandemien – barnevernet må bryte loven

Kojan mener barn tåler mye motgang, men at det kan slå negativt ut at smitteverntiltakene har vart så lenge. Hun tror derfor at det er behov for ekstra tiltak fremover.

– Her må man forberede seg på at velferdstjenestene må opprustes. Man må ikke tenke status quo, men tenke at de faktisk vil trenge noe mer, sier hun.

Ropstad er enig i at det er behov for ekstra tiltak.

– Det er behov for å komme med mer penger i revidert budsjett i mai, men også i statsbudsjettet i oktober, sier han uten å tallfeste behovet.

Han er veldig spent på hva Koronakommisjonen legger frem i morgen.

– Jeg håper vi får gode innspill til hvordan vi skal hjelpe de barn og unge som har det tøft nå og kan få det tøft over lengre tid, sier han.