Professor om trusler mot lokalpolitikere: – Politiet tar det ikke alvorlig nok

Trusler og hat mot politikere er et økende problem, sier politiet. Nå ber professor Tore Bjørgo politiet om å ta slike saker mer på alvor.

Professor Tore Bjørgo

ALVORLIG PROBLEM: Leder for Senter for ekstremismeforskning og professor ved UiO og Politihøyskolen, Tore Bjørgo, mener trusler mot lokalpolitikere er egnet til å svekke demokratiet og bør derfor tas på ytterst alvor.

Foto: Olav Døvik / NRK

I en tidligere versjon av saken sto det at «Halvparten har også vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette». Dette er nå endret til «Flere har også vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette».

Nesten halvparten av norske lokalpolitikere har opplevd trusler og hatefulle ytringer. Av dem har rundt halvparten vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette, viser en spørreundersøkelse fra 2019.

– Det er veldig mye som skjer på sosiale medier og jeg tror hovedproblemet er at disse sakene ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet hos lokalpolitiet.

Det sier professor Tore Bjørgo ved UiO, som har gjort en rekke undersøkelser om trusler mot sentrale myndighetspersoner.

Bjørgo mener den økende andelen av trusler og hatefulle ytringer mot politikere først og fremst har skjedd i sosiale medier, og at det er slike saker som ikke blir prioritert av politiet.

I dag er det PST som har ansvaret for sikkerheten til blant annet stortingspolitikere, regjeringsmedlemmer og enkelte dommere, mens politiet har ansvaret for lokalpolitikere.

– Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har en spesialkompetanse for å ivareta myndighetspersoner, både når det gjelder trusselanalyse og livvakttjenester, men så er dette kun en bitte liten del av arbeidsfeltet til det lokale politiet. De sitter ikke med en slik spesialkompetanse, mener Bjørgo.

Trusselsaker havner i skuffen

Professoren, som også skal bistå i en ny utredning bestilt av regjeringen, sier at politiet får mange saker på bordet og at de derfor må prioritere.

– Politiet er jo alltid underdimensjonert i forhold til antall saker. Da blir det lettere å prioritere saker hvor det er fysisk vold framfor psykisk vold. Det er enklere å sette trussel og trakasseringssaker til side, for det skjer så mye av det på Facebook og andre steder.

Direktør ved Senteret for ekstremismeforsking,Tore Bjørgo

FÅR KONSEKVENSER: Professor og leder for Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo, mener trusler og andre uttalelser av fiendtlig karakter kan få folk til å bli mer tilbakeholden med å delta i kontroversielle debatter.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Bjørgo mener det er viktig at disse sakene også blir prioritert og at slike ytringer er egnet til å svekke demokratiet.

– Det er viktig at politiet skjønner at det faktisk rammer den demokratiske prosessen og at lokalpolitikere blir skremt til taushet.

Han mener det er viktig å ta tak i disse sakene tidlig for å forebygge slik holdning.

– Folk kan fort fortsette med dette uten at noen griper inn, sier Bjørgo.

Vil se på konsekvensene

Trusler og hatefulle ytringer blir også nå tatt opp av myndighetene, som har bestilt en kartlegging for å finne ut hvilke konsekvenser slike ytringer har for lokaldemokratiet.

– Vi har sett eksempler på at lokalpolitiske saker blir så betente at vold og trusler blir en del av lokalpolitikers hverdag og det er totalt uakseptabelt, Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Nicolai Astrup

VIL KARTLEGGE OMFANGET: Det er kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) som får kartleggingen levert på bordet i desember 2021.

Senest i sommer ble huset til ordføreren i Sandefjord forsøkt påtent.

Astrup sier de har fått en rekke tilbakemeldinger om ytringer av alvorlig karakter, og at de nå vil se nærmere på hvordan det påvirker rekrutteringen.

– Vi må sikre at de har arbeidsforhold som gjør at det attraktivt å bli med i lokalpolitikken.

– Min opplevelse er at dette har blitt et større problem enn det var før. Norske politikere er veldig tilgjengelig og sånn skal det være. Fremveksten av sosiale medier og terskelen for å poste slike ytringer har blitt lavere etter mitt syn, men dette vil undersøkelsen gi et svar på, sier Astrup.

Rutine og kompetansespørsmål

Bjørgo mener det først og fremst er viktig å bevisstgjøre problemet i de lokale politikontorene og i kommunene.

– Er kompetansen og rutinene gode nok i politiet?

– Det handler om opplæring og oppmerksomhet om dette i lokalpolitiet. Spørsmålet er om man kan få bedre rutiner i kommunene. Hvis hver enkelt lokalpolitiker må melde det inn på egen hånd, så vil det kanskje ikke bli tillagt samme vekt som om kommunen anmelder slike saker, da vil det få en større tyngde bak seg, sier professoren.

Bjørgo foreslår blant annet at politiet kan bli mer aktiv lokalt og konfrontere personene som står bak slike ytringer.

– En metode er at politiet tar en alvorsprat i med dem som står bak truslene. Det viser seg at dette er effektivt, og at de fleste slutter når politiet har pratet med dem. Det er få som fortsetter, man kan i de tilfellene opprette straffesak, noe som er mer ressurskrevende.

Han mener denne metoden kunne blitt brukt i større grad.

– Da kunne man fulgt opp langt flere saker enn å kun velge de få sakene som er straffesaker, sier Bjørgo.

Politiet: – Et økende problem

Fungerende politidirektør i Politidirektoratet, Håkon Skulstad, skriver til NRK at særlig ungdomspolitikere blir utsatt for trusler og hat.

«Vi ser at det er et økende problem at politikere og særlig ungdomspolitikere utsettes for trusler og hat. Fremover må vi se om det er nødvendig å øke oppmerksomheten mot dette området.»

Skulstad skriver at alle kan bidra til bedre holdninger på sosiale medier og ber publikum melde fra til personer som kommer med alvorlige yttringer.

Håkon Skulstad

ALLE KAN BIDRA: Fungerende politidirektør i Politidirektoratet, Håkon Skulstad, sier at vi alle kan bidra til gode holdninger - og ber publikum gi tilbakemeldinger til de som bedriver netthets.

Foto: Heidi Klokk / NRK

«Politiet kan ikke gjøre jobben alene. Netthets bør bekjempes i fellesskap. Det er behov for større kunnskap og ansvarlighet – ikke minst har sosiale medier som tilbyr en plattform for ytringer, et ansvar. Skole, arbeidsplasser, frivillige – alle kan bidra til gode holdninger og ikke minst tilbakemeldinger til dem som bedriver netthets.»

Han skriver at dette er et viktig tema å få belyst.

«Kun et fåtall av sakene som anmeldes til politiet handler om ytringer på nett. Det betyr ikke at det ikke skjer, men at det ikke anmeldes til oss. Det er viktig å få belyst omfanget av denne type kriminalitet, og at straffbare ytringer på nett anmeldes, slik at gjerningspersoner kan holdes ansvarlige.»

«Det er det lokale politidistriktet som håndterer trusler mot lokalpolitikere. PST har lokale ledd i hvert politidistrikt, og samarbeider tett med lokalt politi.»

Riksadvokaten: – Bør straffes hardere

I 2019 signaliserte førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, Terje Nybøe, at trusler bør straffes hardere.

– Vi mener at straff bidrar til å endre normer. Vi tror straff har en allmennpreventiv effekt, som kan endre hvordan ytringsklimaet er i samfunnet, sa Nybøe til NRK.

Førstestatsadvokaten sa at det kan bli aktuelt å gi PST et overordnet etterforskningsansvar for trussel og hatrelaterte saker.

Professor Tore Bjørgo ved UiO, er litt mer skeptisk til dette.

– Det vil kreve at man konsentrerer flere politiressurser hos PST mot dette, så det er jo mulig at de med sin spesialkompetanse kan spille en større rolle, men jeg tror disse sakene i praksis må håndteres hos politiet lokalt, sier Bjørgo.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger