Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering

Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. Det bekymrer jus-professorer.

Høyesterett avbildet i 2019.

NORGES TREDJE STATSMAKT: Dommerne i Høyesterett her avbildet i Høyesteretts Hus august 2019.

Foto: Sturlason / Høyesterett

En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området.

Nå skal det ansettes en ny dommer til Høyesterett.

– Store deler av det juridiske miljøet går rundt og har lav tillit til Instillingsrådet for dommere (IR). Det har vært mye kontroverser og støy rundt ansettelser av høyesterettsdommere tidligere. Det er noe som gjør at rekrutteringen til Høyesterett blir så skjev som den er i dag, at de vektlegger andre ting enn faglige kvalifikasjoner.

Det sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener mange av dommerne kommer fra samme sosiale kretser.

Hans Fredrik Marthinussen

SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket.

Foto: Paul André Sommerfeldt / NRK

– Det er veldig spesielle ting som er felles for alle høyesterettsdommere, som gir sterk grunn til å mistenke at man legger vekt på for snevre kriterier.

– Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han.

Utelukker ikke en ubevisst diskriminering

Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler. Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.

Malcom Langford

Professor ved UiO Malcolm Langford. Han har forsket på domstoler, dommeradferd i folkerett, komparativ rett og sosial nettverk analyse av juridiske eliter.

Foto: Maria Hasselgård / NRK

– Det kan hende at det foregår en ubevisst diskriminering i ansettelsen og karriereutviklingen. Selv om vi prøver å ikke diskriminere, så skjer det i praksis, sier UiO professoren.

Langford mener geografi og utdanning har en effekt på hvordan man dømmer i saker.

– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker. Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.

– Høyesterett påvirker prosessen

– Høyesterett har mye makt i ansettelsesprosessen på grunn av de uformelle strukturene.

Det sier Jørn Øyrehagen Sunde, jus-professor ved UiO. Hans forskningsfelt er blant annet rettskultur, domstoler og rettsstat. Han mener dommerne i Høyesterett selv kan være med på å påvirke hvem som søker på embetet.

Professor Jan Øyrehagen Sunde, UIB, Aarebrot, Bergen

PÅVIRKER ENKELTDOMMER: Professor ved Universitetet i Oslo, Jørn Øyrehagen Sunde. Hans forskningsfelt er blant annet rettskultur, domstoler og rettsstat.

Foto: Ida Yasin Andersen / NRK

– De har mye makt når det gjelder tilsetningen av dommere. Fordi Høyesterett kan oppfordre dommere til å søke på embetet. Om de har latt seg imponere av en representant fra staten som dem mener er dyktig, og hvis alle i Høyesterett er enig i det, vil de oppfordre personen til å søke, tror han.

Han mener de også har innflytelse i selve ansettelsesprosessen:

– Det vil være den samme gruppen fra Høyesterett som forbereder intervjuet, de vil deretter snakke med justitiarius. De er med på å innstille den dommeren de vil ha.

Han er fast bestemt på at dommeres bakgrunn påvirker hvordan de dømmer i enkeltsaker.

Har du tips i denne saken? Ta kontakt her!

Lukket prosess

Når det innstilles en høyesterettsdommer, får ikke offentligheten en begrunnelse på hvorfor Instillingsrådet for dommere og Høyesterett mente vedkommende var best kvalifisert.

Det er Innstillingsrådet som formelt velger hvilke dommere de tar til intervju og hvem de til innstiller til departementet, her får offentligheten ingen begrunnelse. Deretter har høyesterettsjustitiarius en samtale med statsråd om kandidaten, som ikke skal ha karakter av å være en selvstendig innstilling.

NRK får opplyst av Instillingsrådet hvilken rolle Høyesterett har i forkant av møtet med statsråden:

  • I forkant av intervjuene fremkommer det hva høyesterettsjustitiarius mener om utvelgelsen og hvem som er best kvalifisert.
  • Etter hvert intervju er det en oppsummering av intervjuet. Her deltar også høyesterettsjustitiarius og høyesterettsdommeren med lengst ansiennitet.
  • I domstollovens forarbeider er det uttrykt at domstolsleder skal sikres «en reell og god innflytelse» i prosessen. Dette gjelder også i Høyesterett.

Vil motvirke dominansen

Professor og tidligere dekan ved det Juridiske fakultetet i Oslo (UiO), Dag Michalsen sier man burde finne nye måter for å hindre at bakgrunnen dommere ikke blir for lik.

Dag Michalsen, professor, Universitetet i Oslo

KRITISK: Professor og tidligere dekan ved det Juridiske fakultetet i Oslo (UiO), Dag Michalsen.

– Et problem er at det er en veldig sterk Oslo-dominans over retten fra før av. Oslo har blitt rettens sentrum. Det er klokt å finne mekanismer som motvirker denne sterke Oslo-dominansen, sier Michalsen.

Han understreker at Høyesterett har en viktig rolle i samfunnet og derfor er sammensetningen av dommerne viktig.

– Høyesterett har en viktig oppgave i samfunnet og forvalter retten på vegne av oss alle. Høyesterett er også med på å skape rett, og da er det viktig at de er satt sammen slik at den representerer hele landet, sier han.

Regjeringen kan si nei

Professor Jørn Øyrehagen Sunde understreker at regjeringen fortsatt kan være uenig med innstillingen og si nei til en foreslått kandidat.

– Det er ikke slik at regjeringen er bundet av innstillingen fra Høyesterett og Innstillingsrådet. Det gjør at regjeringen kan overkjøre Høyesterett når som helst. Det er viktig at Høyesterett sin makt er noe regjeringen kan reversere, sier Sunde.

Sunde har skrevet Høyesteretts historie 1965-2015, og sier at statsråd kun en gang i Høyesteretts historie har sagt nei til en innstilling. Høyesterett har eksistert i over 200 år.

– Faglige kvalifikasjoner er avgjørende

Leder for Instillingsrådet for dommere, Arnfinn Agnalt, sier de faglige kvalifikasjonene er sentrale når det skal ansettes en høyesterettsdommer:

Arnfinn Agnalt

VISER TIL KVALIFIKASJONSPRINSIPPET: Sorenskriver i Fredrikstad tingrett og leder for Innstillingsrådet for dommere, Arnfinn Agnalt,

Foto: Fredrikstad tingrett

«Jeg viser til kvalifikasjonsprinsippet som er nedfelt i domstolloven paragraf 55 andre ledd og Innstillingsrådets Praksisnotat. Ut over det har jeg ikke noen ytterligere kommentarer.»

Høyesterettsjustitiarius sier det er et ønske at Høyesterett er bredt sammensatt og at bakgrunn inngår i den totale vurderingen.

«Embetet som høyesterettsdommer lyses ledig på vanlig måte. Bare den som søker, kan utnevnes. Høyesteretts oppgaver krever at det stilles store krav til dommernes juridiske kvalifikasjoner. Derfor følger det av domstolloven at faglige kvalifikasjoner veier særlig tungt. Men det er også ønskelig med en bredest mulig sammensetning ut fra blant annet yrkesbakgrunn, kjønn og geografi,» sier Høyesterettsjustitiarus i en e-post til NRK.

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. Barnevernssaker.

FAGLIGE ER VIKTIGST: Høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie, sier det faglige er sentralt når det ansettes en ny dommer i Høyesterett. Hun tiltrådte stillingen som justitiarius i 2016.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Hun sier Høyesterett har en pendlerordning om noen aktuelle søkere utenfor Oslo ikke ønsker å flytte til hovedstaden, og at de ikke ansetter dommere basert på synspunkter.

«Høyesterett avviser på det sterkeste at dommere utnevnes på bakgrunn av sine synspunkter. Deres syn på konkrete faglig spørsmål er i liten grad kjent og blir uansett ikke vektlagt.»

Statssekretær ved Justis- og beredskapsdepartementet svarer følgende på e-post:

«Det er viktig med god balanse i Høyesterett. Høyesterettsdommerne utnevnes i statsråd etter innstilling fra et uavhengig innstillingsråd. Det er derfor naturlig at spørsmål om konkrete ansettelsesprosesser rettes til innstillingsrådet.»

NRK-journalisten som har jobbet med saken har en far som er advokat og som har møterett for Høyesterett.

SISTE NYTT

Siste meldinger