Se det unike kartet: Her er problemene Oslo ikke klarer å løse

Det viser det interaktive kartet NRK.no i dag presenterer. Mer enn 50 ulike statistikker på bydelsnivå i perioden 2007-2011, alle med fokus på levekårene for hovedstadens befolkning, viser et markert geografisk skille mellom øst og vest i hovedstaden. Vestkantfolk på St. Hanshaugen, Frogner, Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern har det gjennomgående bedre enn sine naboer i øst på flere områder:

• Lenger levealder
• Mindre sykefravær
• Lavere arbeidsledighet
• Høyere inntekt
• Færre samlivsbrudd
• Færre sosialklienter og kommunalboliger
• Bedre skoleprestasjoner

SE, SAMMENLIKNE OG FORTELL OM DIN BYDEL: Klikk deg gjennom kartet og sjekk forskjellene

– Grunnleggende negativt

– Det som blir dokumentert er påfallende forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Oslo, og disse forskjellene reproduserer seg, sier Anders Barstad, som forsker på demografi og levekår i Statistisk Sentralbyrå (SSB), til NRK.no.

Dette skyldes først og fremst utviklingen på boligmarkedet og en trekk ved fordelingspolitikken som har gitt en uønsket opphopning av grupper – som i større grad fester grepet enn løsner taket, mener flere forskere NRK.no har vært i kontakt med.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM FORSKJELLS-OSLO? Kontakt NRKs journalister!

– Oslo er en storby som rommer hele bredden av befolkningen, men forskjellene innad i byen er store, fordi grupper som er overrepresentert med levekårsproblemer, som innvandrere, arbeidsløse, rusavhengige og personer som får sosialhjelp, i stor grad er konsentrert i visse bydeler. Det er kun i Oslo vi ser disse problemene, sier velferdsforsker Tone Fløtten ved Fafo til NRK.no.

Dette skjer til tross for en milliardsatsing fra Oslo kommune og staten for å stoppe utviklingen. Siden midten av 1990-tallet er det lagt godt over to milliarder

kroner på bordet i tre ulike spleiselag for å redusere forskjellene mellom øst og vest i Oslo. Både Fafo-rapporten «Levekår på vandring» i 2007 og SSBs levekårsindeks i 2009 konkluderte med at innbyggerne i et Oslo i eksplosiv vekst flytter mer og jevnt over er lykkelige – men at de store overordnede forskjellene mellom øst og vest holder stand.

I perioden NRK.no har hentet inn tall for, er mønsteret i hovedsak det samme – og på noen områder øker forskjellene:

• Det legemeldte sykefraværet i bydeler som Alna, Søndre Norstrand og Grorud er høyere enn i bydeler som Ullern, Frogner og Nordre Aker.
• Utdanningsnivået sank svakt i bydeler som Bjerke og Alna, men hadde en jevn og flere steder svakt stigende kurve i samtlige vestkantbydeler.
• Sagene, den bydelen med høyest andel sosialklienter sammen med Gamle Oslo, får stadig flere. Det skjer ikke i vest.
• Andelen ikke-vestlige innvandrere stiger i samtlige bydeler i øst, bortsett fra Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo i indre by.
• Kartet antyder også at lønnsgapet mellom øst og vest vokser, noe som bekreftes av en fersk studie fra Universitetet i Oslo.

– Virkeligheten er enda skjevere

– Oslo har en stor sektor av avanserte forretningstjenester innen eksempelvis finans og markedsføring, hvor lønningene er høye, det er få fagorganiserte og individuelle lønnsforhandlinger. Dette klarer ikke staten å regulere, og det gir en todelt økonomi i Oslo, der de som tjener godt blir rikere. I sum får man da større ulikhet i Oslo enn i andre store byer i Norge, som forsterkes av bosetningsmønsteret. De som tjener på denne veksten er i hovedsak norske menn og menn med annen vestlig bakgrunn, sier professor og samfunnsgeografi Terje Wessel, som står bak studien.

Han studerer det interaktive Oslo-kartet med interesse, og mener forskjellene i realiteten er enda større.

– Hvis man studerer ett fenomen om gangen, for eksempel arbeidsledighet, lav utdanning og dårlig helse, får man et mer positivt bilde av Forskjells-Oslo enn om man studerer opphopning av dårlige levekår hos enkeltpersoner. Det vil si at personer som har en kombinasjon av ulike problemer, som mangel på arbeid, lav utdanning og dårlig hese, er ekstra skjvt fordelt på bydelene.

De tre milliardprosjektene som har blitt satt i verk siden midten av 1990-talle har vært rettet mot henholdsvis Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo (Handlingsprogram indre øst), Søndre Nordstrand (Handlingsprogram Sør) og Groruddalsbydelene Alna, Stovner, Bjerke og Grorud (Groruddalssatsingen). Førstnevnte ble avsluttet i 2006, mens de to andre løper over ti år til henholdsvis 2016 og 2017.

Evalueringer og delrapporter viser til flere positive effekter av peker på flere positive effekter av storsatsingene: I indre øst fikk man en tilflytning av høyt utdannede, mens opprustning av fysiske arealer har gitt vekst i aktiviteter i de ulike nærmiljøene. Midtveisevalueringen av Groruddalssatsingen, som kom ut før jul, slo fast at gratis kjernetid har gitt flere minoritetsbarn i barnehagen, og folkehelseprosjektet Stork, rettet mot innvandrerkvinner og –barn har vært en suksess. Det fins også enkeltvise utjevninger bydelene i mellom på NRK.nos kart.

Men til tross for mange positive virkninger, etterlyser rapporten et klarere fokus på sysselsetting. «Erkjennelsen av hvilken effekt arbeid har for helse, kompetanse, trivsel, økonomi, gjør at man sånn sett skulle forvente at sysselsetting var hele kjernen i Groruddalssatsingen.» heter det i rapporten.

– Løser ikke grunnleggende problemer

– Hovedforklaringen bak problemene ligger i underliggende, sosiale strukturer. Slike områderettede tiltak som disse programmene fører mye positivt med seg, men løser ikke de grunnleggende problemene. At folk for eksempel ikke får jobb, løses ikke i Groruddalen. Når en innvandrer ikke får jobb, handler det om arbeidsmarkedet, språkproblemer, diskriminering, utdanning og slike forhold, sier Anders Barstad.

SSB-forskeren deltok i 2006 i en evaluering av indre øst-satsingen.

– Tre bydeler som til sammen har rundt 125.000 innbyggere fikk et oppsving, men samtidig ligger halvparten av de kommunale boligene i Oslo her. Man har også endret tildelingskriteriene for å få bolig, slik at man må være dårligere stilt enn tidligere for å få plass. De som ble igjen i indre øst, var de som slet mest, sier han.

Kommunaldepartementet finansierte Indre øst-programmet og deler av Groruddalssatsingen.

– Områderettede innsatser som Groruddalssatsingen, Handlingsprogrammet for Oslo indre øst og Oslo sør kan og skal ikke løse alle utfordringer, men må sees som et supplement til øvrig innsats, sier polititisk rådgiver Anja Hjelseth (SP) til NRK.no.

– Nasjonalt ansvar

Verken Barstad, Tone Fløtten i Fafo eller Terje Wessel ved UiO har gitt opp håpet om et mindre delt Oslo, selv om forskjellene har fått vokst seg gjennom et drøyt hundreår. Men det forutsetter fortsatt tung satsing i bydelene i kombinasjon av tunge velferds- og arbeidsrettede tiltak og en fremtidig boligbygging som har forskjells-problematikken i mente.

• LES OGSÅ: Klarer ikke forklare dødsgåte

– Vi kan ikke ha bydelsvis beskatning eller tvinge folk til å busse ungene sine til andre bydeler, men vi kan for eksempel se på hvor man bygger ulike boligtyper. Mer varierte boligtyper innad i bydelene kan gi en mer sammensatt befolkning både på østkanten og vestkanten. Men utfordringen er uansett å bedre situasjonen til den delen av Oslos befolkning som har de dårligste levekårene, sier Fløtten.

– Boligmarkedet er en viktig fordelingsnøkkel her. Dette er også et nasjonalt ansvar, siden det handler om store grupper. Har man tro på fordelingspolitikk, er det fullt mulig å gjøre noe med disse forskjellene, sier Barstad.

– Hvorfor kan vi ikke bare godta at byen er delt, og handle ut i fra det?

– Den delte byen et uttrykk for store sosiale forskjeller, og det er negativt for meg. Hvis man ønsker mindre forskjeller mellom Oslos bydeler må det satses aktivt på tiltak som kan bedre levekårene til befolkningen i de dårligst stilte bydelene, svarer Fløtten.