SSBs tredje økonomiske analyse for 2022 spår at den høye inflasjonen nå vil sende norsk økonomi inn i en lavkonjunktur. Her er noen av hovedpunktene i rapporten.
- Verdiskapningen på fastlandet (BNP-Fastlands-Norge) ventes å falle de neste årene
- SSB spår at kjøpekraften i snitt faller med 1,9 prosent inneværende år, fordi prisene stiger mer enn lønningene.
- Samtidig ventes kjøpekraften å øke igjen neste år. Byrået spår at lønnsoppgjøret ender på 4,4 prosent.
- Styringsrenten fra Norges Bank ventes å bli satt opp med ytterligere ett prosentpoeng i løpet av året, til 2,75 prosent ved inngangen til 2023. Mot slutten av 2023 ventes rentene igjen å falle.
- Boligprisene ventes å stige 5,7 prosent i 2022. Deretter spår byrået at prisene faller med 2,5 prosent både i 2023 og 2024.
Fortsatt svært høy prisvekst
Konsumprisindeksen steg 6,5 prosent fra august 2021 til august 2022, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
12-månedersveksten i prisene faller dermed noe tilbake fra juli måned, da den var 6,8 prosent.Årsakene er at prisen på bensin og diesel falt fra juli til august.
– 12-månedersveksten var på hele 6,5 prosent. Det er riktignok noen få tideler lavere enn i juli, men er likevel svært høyt i historisk perspektiv, sier Geir Axelsen, som er administrerende direktør i SSB.
De viktigste årsakene til den kraftige prisveksten er at prisene på matvarer, strøm og drivstoff var høyere i august i år sammenlignet med august i fjor
Den såkalte kjerneinflasjonen har steget 4,7 prosent det siste året, og er med det noe høyere enn i juli.
Høyeste inflasjon siden 80-tallet
Fra januar i år har årsveksten i prisene steget uavbrutt til og med juli måned, og vi må et tjuetalls år tilbake for å se en like høy prisvekst som vi ser nå. I 1988 var prisveksten på vei ned, og var året før 10 prosent.
Pengepolitikken var en annen enn vi har i dag. Styringsrenten ble satt ut fra at kronekursen skulle holdes fast mot tyske mark.
I skrivende stund er inflasjonen med unntak av juli måned nå høyere enn noen gang før under dagens pengepolitiske regime.
Det var i 2001 at regjeringen innførte nye retningslinjer for pengepolitikken, hvor sentralbanken styrer styringsrenten etter et mål for prisveksten.
I dag er dette målet at prisveksten skal være nær 2 prosent over tid.
Øker rentepresset på Norges Bank
I august satte Norges Bank opp sin styringsrente med 0,5 prosentpoeng, til 1,75 prosent, og varslet at rentene skulle videre opp i september.
I den siste pengepolitiske rapporten fra juni, ventet sentralbanken en vekst i konsumprisene på 5,4 prosent i august.
Samtidig ventet Norges Bank en vekst i den såkalte kjerneinflasjonen (som er veksten i prisene hvis man rensker bort endringene i avgifter og prisen på strøm og drivstoff), på 4,2 prosent.
– For prisveksten utenom energivarer er toppen neppe nådd. Den steg med ytterligere to tideler, til 4,7 prosent år/år i august. Tallene støtter våre forventninger om at Norges Bank vil heve renta med en ny halv prosentpoeng på møtet 22. september, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB.
Inflasjonen steg mindre enn økonomene ventet
Estimater som Infront TDN Direkt på forhånd innhentet fra fem økonomer,
viser at samlet inflasjon (KPI) var ventet å stige 7,1 prosent på årsbasis i august, opp fra 6,8 prosent foregående måned.
Samtidig ventet økonomene at kjerneinflasjonen ville øke til 4,8 prosent på årsbasis i august, opp fra 4,5 prosent i juli.
– Det ser ut til at inflasjonstoppen ble nådd i juli, på 6,8 prosent år/år. I august avtok inflasjonen med tre tideler til 6,5 prosent, som følge av en nedgang i drivstoffpriser. Selv om energiprisene vil holde seg høye i tiden som kommer, vil prisveksten trolig avta en god del, sier Haugland.