Prinsdal-drapet: Slik kan politiet ta gjerningsmannen

Alt tyder på at Prinsdal-drapet ikke var tilfeldig. Måten det skjedde på indikerer et målrettet og planlagt drap, fordi noen mente de hadde noe uoppgjort med offeret. Det store spørsmålet er hvem.

Alle tilgjengelige politiressurser er satt inn i jakten på drapsmannen. «Mange har kommet på jobb, og flere vil komme», sa politiinspektør Grete Metlid allerede lørdag formiddag.

• Les også: Politiet: Her løp gjerningsmannen etter Prinsdal-drapet

Spesialkompetanse

Hun er øverste sjef for etterforskningen. Under seg har hun alt fra kriminalteknikere, taktiske etterforskere og analytikere til personell fra avdelingen for spesielle operasjoner (SO).

Disse har spesialkompetanse på tunge kriminelle miljøer på Oslo øst. For svaret kan være å finne i et slikt miljø. Det er uklart om offeret hørte til noen spesiell gruppering, men rettsdokumenter viser at han var kjent fra politiet fra tidligere.

Da må etterforskerne holde muligheten åpen for at drapet var et resultat av en gjengkonflikt, men de må også undersøke om den drepte 21-åringen kan ha ligget i konflikt med enkeltpersoner, uavhengig av gjengstrukturen.

Les også: – Han var en god venn og en utrolig god gutt

Flere prosjekter

Tradisjonelt deles en drapsetterforskning inn i ulike prosjekter, som styres fra en kommandosentral (KO). Der finner man blant annet etterforskningsleder og ansvarlig politijurist. Politiet vil aldri svare på hvor mange som deltar i en slik etterforskning, men det er grunn til å tro at det denne gangen er flere titalls personer involvert.

Noe av det viktigste politiet gjør i startfasen er å lage en tidslinje, der både den dreptes og vitnenes bevegelser plottes inn fortløpende. I tillegg deler man etterforskningen inn i ulike prosjekter, som rapporterer fortløpende til KO.

• Et av de viktigste prosjektene er de kriminaltekniske undersøkelsene. Allerede etter en drøy halvtime var kriminalteknikerne på plass ved åstedet, og de brukte mange timer på å undersøke stedet. Her kan de ha gjort viktige funn.

  

  
  
  Tomhylser eller prosjektiler fra et mulig drapsvåpen er for eksempel noe som kan bringe etterforskningen et langt skritt videre. De leter også etter skoavtrykk eller klesfibre som kan spores til en gjerningsmann. I tillegg deltar kriminalteknikerne under obduksjonen, også her kan man få viktige svar.

• Et stort prosjekt er kartlegging av drapsofferet og hans omgangskrets. Deriblant venner, bekjente og eventuelle fiender. Erfaringen viser at løsningen ofte er å finne her. I tillegg må man få oversikt over 21-åringens bevegelser drapskvelden, og hva han gjorde i timene før han og kameratene kom til Prinsdal Grill.
  

  

  
  Dersom drapet var planlagt må politiet også ta høyde for at noen kan ha spanet på offeret og vennene hans. Politiet må også få oversikt over 21-åringens aktivitet på sosiale medier, som Facebook, Instagram og Snapchat. Blant annet er det vanlig å gå gjennom offerets PC og mobiltelefon.

• Et annet prosjekt er innhenting av all mobiltrafikk i området. Åstedet ligger i et tett befolket område, med en rekke basestasjoner i nærheten. Etterforskerne må ta kontakt med teleselskapene og sikre seg teledata fra disse før informasjonen blir slettet.

  

  
  
  Så starter den massive jobben med å gjennomgå alle dataene. Dette blir også en database som kan brukes til å sjekke aktuelle personer senere i etterforskningen.

• Etterforskerne må videre kartlegge all biltrafikken i området drapskvelden. Et viktig hjelpemiddel er opplysningene fra bomstasjonene i nærområdet. Fjellinjen i Oslo bruker skiltgjenkjenning ved sine bomstasjoner, det betyr at de registrerer absolutt alle biler som passerer. Dette gir en omfattende datamengde, men kan bli sentralt for å løse saken.

• Det er også viktig for politiet å hente inn materiale fra alle videokameraer som befinner seg i området ved åstedet, og rundt den antatte fluktruten. Også dette materialet må hentes inn før det forsvinner, og så må etterforskerne se gjennom alt manuelt, for å se om de finner interessante personer eller biler.

  

  
  
  Politiet vil dessuten forsøke å kartlegge alle personer som befant seg i området på drapstidspunktet. Politiet må også kontakte Ruter og VY for å hente inn opptak fra busser og tog som har vært i området.

• Taktisk etterforskning står sentralt i politiarbeidet. Her organiserer man vitneavhør, tipsmottak, rundspørring og eventuelle etterlysninger. Man skaffer seg også oversikt over eventuelle moduskandidater, og steder eller gjenstander som kan være av interesse. Det kan også settes i verk rekonstruksjoner, eller gjennomgang av økonomispor.

  

• Politiet har også et bredt spekter av skjulte metoder tilgjengelig. Dette kan være hemmelig ransaking, avlytting eller overvåking. Men det kan også dreie seg om spaning og informantbehandling, noe som er spesialiteten til politifolkene på SO.

Viktige timer

Politiet var raskt på åstedet natt til lørdag, og fikk tidlig et godt bilde av hva som hadde skjedd. Det, sammen med intens jobbing i helgen, gir ifølge informerte kilder et godt håp om løsning av drapssaken.

Men tiden kan også jobbe mot politiet. Dersom drapet var planlagt kan gjerningsmannen også ha planlagt en fluktrute, og han kan ha kommet seg langt før politiet rakk å sette opp sperringer i nabokommunene.

Vi har sett flere eksempler på mistenkte som har kommet seg langt nedover i Europa i løpet av relativt kort tid. Felles for de fleste er imidlertid at de til slutt er blitt tatt.