Presteforeningen varsler lengre ventetid før begravelse

– Regjeringen sender et nokså kynisk signal til mennesker i sorg som skal møte kirken, sier leder i Presteforeningen, Martin Enstad.

Må kutte minst 60 stillinger

I forslaget til statsbudsjett får Den norske kirke en rammeoverføring på 1,9 milliarder kroner. Ifølge Presteforeningen og Kirkerådet er det for lite til å opprettholde dagens aktivitet.

– Konsekvensen vil være færre prestestillinger, og det vet vi vil føre til lengre ventetid på begravelser. Det har vi fått bekreftet fra flere steder i landet, sier Enstad.

Ifølge Kirkerådet må rundt 60 prestestillinger rundt om i landet fjernes, slik forslaget til statsbudsjett ligger nå. Kristin Gunleiksrud Raaum bekrefter overfor NRK at det vil føre til at folk må vente lenger på gravferd.

To til tre ukers ventetid

Tall fra SSB viser at ni av ti nordmenn valgte kirkelig gravferd i fjor. Lovens krav er at gravferden skal skje innen 10 virkedager, eller to uker etter dødsfallet.

Fungerende domprost i Tunsberg bispedømme, Ingulf Bø Vatnar, sier antall begravelser og bisettelser har en tendens til å toppe seg, for eksempel etter jul, og at det da kan være utfordrende å ta unna trykket.

– Vi bruker gjerne to uker med de ressursene vi har nå, så jeg tror det kan ta opp mot tre uker når vi får mindre ressurser, sier Bø Vatnar.

– Hva er problemet med å vente?

– De fleste opplever tiden mellom dødsfall og begravelse som et slags vakuum. De venter på begravelsen for å komme videre.

– Kirken må effektivisere

Fra nyttår av er statskirken historie. Kirken skal lønne sine prester selv gjennom rammeoverføring fra staten. Kulturdepartementet mener overgangen gir kirken rom for å effektivisere.

– 15 statlige virksomheter blir til ett rettssubjekt som kirken selv administrerer. Det gir betydelige muligheter til rasjonalisering, sier Bård Folke Fredriksen, statssekretær i Kulturdepartementet (H)

Han er uenig i kirkens tolkning av statsbudsjettet.

– Forslaget innebærer en økning på 34 millioner. Jeg har tillit til at når kirken selv skal prioritere, vil man sikre de oppgavene som er de fundamentale, sier han.

Martin Enstad i Presteforeningen er enig i at kirken kan effektivisere driften.

– Men nå skal vi ta over store oppgaver fra staten, så de store effektiviseringsgevinstene har man ikke før om noen år, sier Enstad.

Han håper KrF får gjennomslag for sitt alternative budsjett der de ber om 76 millioner ekstra til kirken.

– Da skal vi klare å opprettholde nivået slik det er i dag.