President Santos overveldet og overrasket over Nobels fredspris

Nobelinstituttet klarte noen minutter etter kunngjøringen om at Colombias president Juan Manuel Santos var tildelt årets Nobels fredspris, å få tak i prisvinneren, til tross for at det var midt på natten lokal tid.

Instituttets folk lyktes heldigvis bedre enn NRK, som til tross for en rekke samtaler med presidentens talsmann ikke klarte å overbevise kommunikasjonsrådgiveren om at det var verdt å vekke og varsle presidenten om at han var blitt tildelt Nobels fredspris for 2016.

– Klokken er fire på natta her i Colombia. Presidenten sover. Dere kan ringe igjen klokken åtte, insisterte talsmann Camilo Granada ved presidentkontoret.

Det er sju timers tidsforskjell mellom Norge og Colombia.

Glad mann nattetid

Da Nobelinstituttets representanter klarte å få en halvvåken president i tale, var det en svært glad mann i den andre enden.

– Han var overveldet og veldig takknemlig, forteller Nobelinstituttets direktør og sekretær for Nobelkomiteen, Olav Njølstad, til NRK.

– Vi hadde en meget kort samtale, det var ikke akkurat anledning til å gå i dybden. Men han sa med en gang at dette var uvurderlig viktig for den videre fredsprosessen i Colombia, sier Njølstad.

– Var presidenten selv overrasket over nyheten om at han er årets fredsprisvinner?

– Det hørtes sånn ut, sier direktør Njølstad.

Hør Santos' reaksjon da nobeldirektøren ringte med beskjeden:

Ble vekket av sønnen

Santos selv forteller at han ble vekket opp av sin sønn Martin, som kunne opplyse om ham at han var tildelt Nobels fredspris.

– Jeg er uendelig takknemlig for denne æren, sa presidenten selv i en kort tale på colombiansk fjernsyn noen timer etter telefonen fra Oslo.

– Jeg mottar ikke prisen i mitt navn, men i navnet til alle colombianere, ikke minst til de millioner av ofre for konflikten som vi alle har lidd under i mer enn 50 år, fortsatte presidenten. Han takket også forhandlerne, som har holdt ut år etter år.

Han håper nå at skeptiske landsmenn, ikke minst dem som avviste fredsavtalen mellom regjeringen og FARC i folkeavstemningen forrige søndag, slutter seg til fredsprosessen mellom regjeringen og de venstreorienterte opprørergruppene.

Favorittstempelet som forsvant

I hele høst var Santos og hans motpart, FARC-leder Rodrigo Londoño, favorittene til bli årets fredsprisvinnere.

• Les: Dette er Juan Manuel Santos

En 52 år lang krig, den siste fra den kalde krigens epoke, kunne se ut til å gå mot slutten på grunn av fredsavtalen de to og deres forhandlere var blitt enige om. Seks års arbeid, med hemmelige samtaler og forhandlinger skulle belønnes med verdens mest prestisjetunge pris.

Men da et knapt flertall av folket i Colombia forrige søndag stemte ned fredsavtalen i en folkeavstemning, knappe 54.000 stemmer skilte ja og nei, forsvant også favorittstempelet.

Overraskelsen rundt om i verden var derfor stor da presidentens navn ble lest opp av Nobelkomiteens leder fredag formiddag. Overraskelsen ble trolig heller ikke mindre av at det bare var president Santos' navn som ble lest opp, og ikke FARC-leder Rodrigo Londoño også.

• Ekspertene delt om at Santos får prisen alene

FARC-lederen gratulerer

Londoño har etter tildelingen skrevet på Twitter at den eneste prisen som er viktig for ham, er fred i Colombia:

«Den eneste prisen som vi har ambisjoner om, er fred med sosial rettferdighet for Colombia, uten paramilitære, uten hevnaksjoner og uten løgner», tvitret FARC-lederen.

Londoño har fredag ettermiddag lagt ut en ny melding, hvor han gratulerer Santos:

«Gratulerer til president Juan Manuel Santos, til tilretteleggerne Cuba og Norge og til medhjelperne Venezuela og Chile – uten dem hadde det vært umulig med fred.»

Både FARC-lederen og president Santos har gjort det klart at de etter valgnederlaget går tilbake til forhandlingsbordet for å forsøke å komme frem til en ny enighet.

Santos har også hatt møte med hans forgjenger Alvaro Uribe, som har ledet nei-kampanjen og har kritisert fredsavtalen for å være for mild mot FARC.

Men også Uribe har i dag gratulert Santos med fredsprisen.

Nære freden

Etter telefonsamtalen med Nobelinstituttets direktør, sto den svenske Nobelstiftelsen for tur og fikk det første offisielle intervjuet med prisvinneren.

– Jeg tar imot denne prisen på vegne av det colombianske folk som har lidd under 52 år med krig, spesielt de millioner av ofre som har lidd under krigen vi er i ferd med å ende. Vi er svært nære ved å få slutt på krigen. Nå må vi holde ut og fortsette forhandlingene. Dette blir en stor inspirasjon for å fortsette forhandlingene og komme i mål.

På spørsmålet om hva som har vært hans drivkraft, og som har fått ham til å ikke gi opp, men å forhandle i nærmere seks år (to år med hemmelige samtaler og fire år med direkte forhandlinger red.anm.), svarer presidenten:

– Det er simpelthen spørsmål om å tro på en sak, og det finnes ingen bedre sak for noe samfunn enn å leve i fred, noe Colombia dessverre ikke har hatt på tre generasjoner, sier Santos.

– Dette er den beste saken noen kan kjempe for, fred for sitt land.

Viser hva som står på spill

Nobeldirektør Njølstad, som i mange år var forskningssjef ved Nobelinstiutttet, og som har fulgt mange av fredsprosessene Nobelkomiteen har vurdert i årenes løp, mener prisen kan få det colombianske folket til å forstå at en fremtidig fred nå faktisk står på spill.

– Å få en internasjonal anerkjennelse for fredsprosessen kan bidra til at alle gode krefter i Colombia virkelig kjenner sitt ansvar og bidrar så konstruktivt som mulig. Kanskje er ikke alle colombinanere klar over hvor mye som allerede er oppnådd. Fredsprisen kan hjelpe dem til å se hva som er oppnådd, og hva som står på spill, sier Njølstad.

Uventet resultat for komiteen

Da folkeavstemningen fant sted, hadde trolig Nobelkomiteen like før bestemt seg for å tildele fredsprisen til den colombianske presidenten.

– Hva tenkte du da dere fikk vite utfallet av folkeavstemningen i Colombia, hvor det ble et flertall mot fredsavtalen?

– Jeg tenkte det var overraskende og uventet, og det var et uhyre klart signal. Resultatet av avstemningen viste hvor splittet folk var i synet på denne spesielle avtalen. Men alt tyder også på at dette er et veldig krigstrett folk, hvor ønsket om fred var nokså universelt. Utfordringen ligger i å finne den rette freden, sier Njølstad.

– Var det vanskelig å gi en forståelig begrunnelse på hvorfor dere velger å gi fredsprisen til presidenten, når resultatet i folkeavstemningen ble som det ble?

– Jeg synes teksten som ble lest opp av Nobelkomiteens leder viser at det ikke var vanskelig å begrunne valget, mener komiteens sekretær.