FHI-overlege: – En tabbe å stenge ned skolene

Samtidig som koronasmitten igjen stiger i Norge, blusser striden om de nasjonale smitteverntiltakene mellom de sentrale helseetatene opp igjen.

For Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er sterkt uenige om det var riktig å stenge ned landets skoler da koronapandemien for alvor traff Norge i mars 2020.

I sommerkvarteret på NRKs Nyhetsmorgen torsdag fastslår den profilerte smitteverneksperten og overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, at skolenedstengingene under pandemien var helt feil tiltak.

– En tabbe

– Det var en tabbe. Det var ikke nødvendig og skulle nok ikke vært gjort, fastslår Aavitsland overfor NRK.

– Ingen av gangene? Det var jo mange smittebølger vi var gjennom?

– Ja, vi har vært gjennom flere bølger, og det har hele tida vært en kamp, i hvert fall fra vår side, for å bevare skolene åpne, mot ulike krefter som har ønsket å stenge skolene på nokså lavt bekymringsnivå, sier smittevernlegen.

Skape frykt

Aavitsland mener skolestengingene bidro til å skape inntrykk av at koronaviruset var farlig for barn.

– Det er veldig få barn som er blitt alvorlig syke av viruset. Flere steder i verden har det vært lav terskel for å stenge skolene. Det vi ser nå er at barn nede i to- til treårsalderen går med munnbind, eller skal bli vaksinert, sier Aavitsland.

– Men FHI gikk vel også med på å stenge skolene ved flere anledninger, var det feil?

– Det var ikke mange anledninger vi var enige i at skolestenging var relevant. Vi prøvde stort sett å stoppe det overalt der vi fikk anledning. Vi mente det var en feil tilnærming at de som hadde minst fare fra dette viruset skulle være de som skulle lide mest, sier Aavitsland.

– Hvem var det som ivret mest for å stenge, da?

– Det var enkelte kommuner og det var Helsedirektoratet, som var mer ivrige for å stenge skoler som et hovedgrep, sier Preben Aavitsland.

– Helt nødvendig

Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, avviser kritikken blankt og holder fast ved at det var helt nødvendig å stenge skolene 12. mars 2020 for å redusere smittespredningen.

– Jeg tror de fleste er enige om at hvis målet var å få kontroll på pandemien og begrense smitten raskt, så er nedstenging et effektivt tiltak, rett og slett fordi det tar ned mobiliteten hos alle i samfunnet. Og det tror jeg de fleste mener, sier Nakstad til NRK.

Han peker på at det er noen som mener annerledes og som kanskje også hadde en annen målsetting med tiltakene i mars 2020.

– Så her er det ulike oppfatninger, helt åpenbart, sier Nakstad til NRK.

– Men ser du at det å stenge skolene kunne skape et inntrykk i befolkningen om at koronaviruset kunne ramme barn spesielt?

– Det var mange foreldre som tok barna ut av skolen før nedstengingen, og det kom henvendelser fra flere kommuner som ønsket å stenge skoler. Så det var nok en frykt både for at man ikke gjorde nok, men også selvsagt frykt for pandemien i samfunnet den gangen, sier Nakstad.

– Kontroll

Han understreker at tiltaket bidro til å få kontroll på smittesituasjonen ved å begrense hvor mange mennesker som hadde kontakt med hverandre i mars og i begynnelsen av april 2020.

– Det viste seg veldig effektivt. Og det viste å gagne oss i Norge ved at vi i prinsippet ikke hadde pandemi utover sommeren 2020, sier Espen Rostrup Nakstad.