Praksisen i fengsel var menneskerettsbrudd – ingen har kartlagt hvor mange som er ofre

I 2020 oppdaget advokater det de mente var en menneskerettsstridig praksis i norske fengsler.

Innsatte ble rutinemessig bedt om å kle seg nakne og visiteres etter advokatbesøk, legetimer og familievisitter. Visitasjonen ble ikke registrert.

Kriminalomsorgen stanset praksisen da det ble oppdaget. Tre av dem som ble utsatt for dette, fikk sakene sine prøvd for Høyesterett i 2021.

Her ble det etablert at praksisen var et menneskerettsbrudd som burde veies opp med kortere soning.

Likevel vet ingen hvor mange som ble nakenvisitert i norske fengsler før praksisendringen til Kriminalomsorgen.

Da NRK ba om innsyn i dette, fikk vi til svar at Kriminalomsorgen ikke sitter på slik statistikk.

– Når staten oppdager at den har begått alvorlige menneskerettsbrudd i en årrekke bør den forsikre seg om at det ikke skjer igjen. En del av den prosessen bør være å se tilbake på hva det er som har skjedd, sier advokat Maria Hessen Jacobsen i Elden Advokatfirma til NRK.

– Mangler vilje og ressurser

Hessen Jacobsen representerer 150 klienter som mener de er utsatt for dette.

Hun mener imidlertid dette er en brøkdel av alle som har blitt utsatt for rutinemessig nakenvisitasjon i norske fengsler.

– Oslo fengsel har 15.000 besøk årlig. De har visitert hvert fall en gang per besøk. Det betyr at det er gjennomført 15.000 nakenvisitasjoner bare i Oslo fengsel, bare i forbindelse med besøk. Det sier meg at volumet kanskje er sekssifret årlig i nasjonal målestokk.

Advokaten mener det handler om statens holdning til spørsmål om de utsatte for rutinemessig nakenvisitasjon skal få reparasjon:

– Kriminalomsorgen har sannsynligvis dataene som skal til for å finne ut av hvem det gjelder og hvor mange det gjelder. Men det mangler vilje og ressurser til det, sier hun.

Daglig leder Johan Lothe i organisasjonen Wayback, som jobber med å hjelpe tidligere innsatte ut i samfunnet igjen, kaller det merkelig at Kriminalomsorgen ikke har oversikt.

– Hvert fall de tre siste årene har Kriminalomsorgen visst at dette har vært et brudd på menneskerettighetene. Derfor burde de ha statistikk på dette, sier han til NRK.

Lothe mener den manglende kartleggingen handler om innsattes menneskeverd.

– Hvorfor det?

– Det ligger en ansvarsfraskrivelse i forhold til at man ikke behandler innsatte på samme måte som man behandler andre i samfunnet. Det virker som om de tror at dette skal gå over av seg selv. Så er det heldigvis advokater som følger opp innsattes rettigheter.

Oppfordrer til kartlegging

Både Lothe og Hessen Jacobsen påpeker at svært mange innsatte er psykisk syke eller mangler økonomi til å oppsøke advokat og rettshjelp.

Begge oppfordrer Kriminalomsorgen til å kartlegge og informere innsatte om hva de kan ha krav på.

– Det er en rettsstat verdig at de som har begått feil også har ansvar for å finne ut hvor mange som er berørt av dette. Det offentlige må ta ansvaret for det man har påført av krenkelser på den enkelte, sier Lothe.

Kommunikasjonsdirektør Paal Hambre i Kriminalomsorgen skriver at de ikke vet hvor lenge rutinemessige nakenvisitasjoner har skjedd.

Eller hvor mange som er utsatt for det.

– Kriminalomsorgen har stort fokus på menneskerettigheter, og jobber med så vel praksis, rutiner og føringer, kompetanseheving samt innspill til justeringer i gjeldende lovverk for å forhindre at brudd på disse finner sted, skriver Hambre.

Uenig i at det nødvendigvis er krenkelser

Seniorrådgiver Camilla Fosse i Justisdepartementet skriver i en e-post at visitasjonene brukes for å forhindre at rusmidler og farlige gjenstander tas inn norske fengsler.

– Justisdepartementets syn er at kroppsvisitasjoner, slik de har vært utført i norske fengsler, ikke automatisk medfører en krenkelse av menneskerettighetene i alle tilfeller, skriver Fosse til NRK.

Hun viser til at departementet mener straffesakene som har vært behandlet i Høyesterett ikke har belyst faktum i sakene godt nok.

I en del sivile saker som har blitt ført i tingretten det siste året, mener departementet at faktum har blitt bedre belyst. Her har departementet vært part i saken.

– På bakgrunn av departementets syn på praksisen for kroppsvisitasjoner i norske fengsler er det ikke gitt føringer om at innsatte skal informeres om at de kan søke gjenopptakelse av sin sak, skriver Fosse.

Fosse legger til at visitasjoner nå registreres i saksbehandlingssystemet til Kriminalomsorgen.