NRK Meny
Normal

Postgangen forsinker årets valgresultat

Manglende postgang på lørdager gjør at det endelige resultatet etter stortingsvalget til høsten blir klart senere enn tidligere år.

Stortinget sett fra Eidsvolls plass

STORTINGET: Fristen for når alle forhåndsstemmene til stortingsvalget må være hos valgstyrene, er i år utsatt med nesten et døgn. Dermed blir også det endelige valgresultatet klart senere enn tidligere år.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Mandag 11. september skal nordmenn igjen gå til valgurnene og bestemme hvor mange representanter de ulike partiene får inn på Stortinget.

Velgerne kan også avgi forhåndsstemmer helt fra 1. juli og frem til den siste fredagen før valgdagen, altså 8. september.

Normalt har alle forhåndsstemmene måttet være hos valgstyrene innen klokken 21 på valgdagen, samtidig som valglokalene stenges, men nå har valgmyndighetene sett seg nødt til å utsette fristen med nesten et døgn.

Årsak: Manglende postgang.

– Fristen for når forhåndsstemmene skal være hos valgstyrene, er endret fra klokken 21 på valgdagen til klokken 17 dagen etter valgdagen, sier Siri Dolven, avdelingsdirektør i Seksjon for valg og lokaldemokrati i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Skal sikre at alle forhåndsstemmene kommer med

I fjor trådte den nye postloven i kraft, og Posten sluttet å distribuere post på lørdager. Forhåndsstemmene som blir avgitt fredag 8. september i år, blir derfor liggende til mandagen, selve valgdagen, før de blir videresendt til den kommunen de skal telles i.

– Tidsfristen ble endret for å gjøre det mulig at alle forhåndsstemmene kommer frem i tide, etter at Posten endret sine forsendelsesrutiner, sier Dolven til NRK.

Det har konsekvens for når det endelige valgresultatet kan være klart.

– Det endelige valgresultatet blir klart noen timer senere enn tidligere år, sier Dolven.

– Kan være hårfine marginer

Bernt Aardal

JEVNT: – Er det jevnt, vil være stemme telle. Da kan det endelige valgresultatet fortsatt være uklart når vi legger oss på valgnatten, sier Bernt Aardal.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Ifølge professor Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning på Universitetet i Oslo kan de siste stemmene være avgjørende for fasiten for sammensetningen av Stortinget.

– Hvis et parti ligger og vaker rundt sperregrensen, kan hver stemme, også de siste forhåndsstemmene, være avgjørende, sier Aardal.

– I en del fylker kan det være veldig små marginer på sistemandatet. Det kan også være hårfine marginer når det gjelder i hvilke fylker partiene får utjevningsmandater.

Til tross for at vi ofte har sett konturene av hva som blir valgresultatet like etter at valglokalene stenges, er det også eksempler på at vi ikke kan utpeke de endelige valgvinnerne før alle stemmene er talt opp.

Det mest kjente eksempelet skjedde i 1977. Da avgjorde 50 SV-stemmer hele stortingsvalget. Etter at den borgerlige siden først ble utropt som valgvinnere og begynte regjeringssonderinger, oppdaget plutselig valgkomiteen i Narvik 50 glemte SV-stemmer. De sikret SV et ekstra mandat og gjorde at det ble sosialistisk flertall.

– Ingenting er avgjort før alt er avgjort, sier Aardal.

Da forhåndsstemmingen ble avsluttet før forrige stortingsvalg i 2013, var det satt ny rekord i antall forhåndsstemmer etter at 842.000 velgere da hadde avgitt sin stemme. Det innebar at en av fire stemmeberettigede hadde stemt i perioden det var mulig å forhåndsstemme, ifølge Kommunaldepartementet.

En kvinne legger stemmeseddelen i valgurnen under et stortingsvalg

MANGE FORHÅNDSSTEMMER: Før forrige stortingsvalg i 2013 ble det satt ny rekord i antall forhåndsstemmer. Hele 842.000 velgere hadde avgitt sin stemme før valgdagen.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger