Høyre frykter for EØS-avtalen

Søndag gikk toppledelsen i Arbeiderpartiet på et sviende nederlag da de på landsmøtet stemte for å bruke reservasjonsretten mot EUs postdirektiv.

Dette er første gang et EFTA-land benytter seg av reservasjonsretten og utfallet av vedtaket er fortsatt usikkert.

Posten selv frykter at et lite landstyrevedtak kan får store konsekvenser.

– Dette dreier seg om vår postsendelse i Sverige, som dreier seg om 700 millioner kroner. EU kan utfordre vår mulighet til å drive i konkurrerende land, sier Arvid Moss, styreleder i Posten Norge, som ikke frykter konkurransen i Norge.

– Det er overgangen til elektronisk kommunikasjon som er den største konkurransen, så vi tror det er krevende for andre å etablere seg i Norge uansett, sier Moss.

Opposisjonen på Stortinget, derimot mener Ap setter EØS-avtalen på spill.

– Det er ingen tvil om at dette er et dramatisk vedtak, sier leder av utenrikskomiteen Ine Eriksen Søreide (H).

Hun mener det er dramatisk fordi postdirektivet ligger i kjernen av det som er EØS-avtalen.

– Konsekvensene kan bli store. Jeg er derfor overrasket over at Arbeiderpartiet er villig til å sette EØS-avtalen på spill over en sak som postdirektivet, sier Eriksen Søreide.

Ikke bekymret for EØS-avtalen

Professor Finn Arnesen ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo
(UIO) deler ikke Eriksen Søreides bekymring for at EØS-avtalen ryker. Han mener det ikke ligger mye dramatikk i et norsk nei.

– Reservasjonsretten er en del av EØS-avtalen, sier Arnesen som likevel tror et norsk nei kan redusere Norges «goodwill» i Europa.

Professor dr. juris Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo sier til NTB at et norsk nei til postdirektivet kan utløse mottiltak fra EU på langt større områder enn den beskjedne delen av posttjenesten direktivet omfatter.

– Det er ikke usannsynlig at EU trekker inn alle typer posttjenester og andre transporttjenester. Mottiltakene vil ha karakter av gjenopprettende aksjoner, men vurderingen fra EUs side vil være politisk og ikke juridisk, sier Graver.

Et mer sannsynlig resultat er at et nei til postdirektivet vil gjøre post og tele-tjenester dyrere. Mobilregninga etter ferien kan blant annet bli høyere fordi utenlandske operatører ikke lenger trenger forplikte seg til å gi lave priser.

Ingen nederlag

181 av 295 delegater på Aps landsmøte stemte imot redaksjonskomiteens forslag om først å innlede forhandlinger om norsk tilpasning, men Jens Stoltenberg nekter å kalle det et nederlag.

På Ap-landsmøtet ba LO Stoltenberg om å si nei til å innføre postdirektivet. Et flertall av fylkeslagene i Ap gikk også inn for at landsmøte skulle si nei til postdirektivet, som vil frata Posten monopol på brevpost under 50 gram.

• Les også: Frykter dårligere postombæring

Ola Elvestuen i Venstre sier at det er særinteresser i LO som har vunnet frem.

– Jeg tror heller ikke dette er i LOs interesse som helhet. Dette vil kunne føre til at Posten vil få problemer med å konkurrere i Europa, som de allerede gjør i dag, sier Elvestuen.

Finn Arnesen tror ikke et veto vil få de store konsekvensene for Posten dersom de konkurrerer gjennom datterselskaper opprettet i for eksempel Sverige eller andre land.

– Disse selskapene er EU-selskaper og deres tilgang til markedet følger av EU-retten, ikke EØS-avtalen, sier Arnesen til NRK.

Europa avventer

I Europa venter EU-kommisjonen på en offisiell avklaring av hva som er regjeringens posisjon til postdirektivet.

Selv om Arbeiderpartiet søndag sa nei til postdirektivet, og de to andre regjeringspartiene allerede hadde gjort det samme, venter Kommisjonen fortsatt på en offisiell beskjed fra den norske regjeringen.

– Ballen ligger fortsatt hos Norge. Vi vet ennå ikke hvordan de vil orientere oss om dette, og venter på en offisiell beskjed, sier en kilde i Kommisjonen til NTB.

Ved et norsk veto til et direktiv vil EU kunne starte en såkalt 102-prosedyre, som kan ende med at deler av EØS-avtalen settes ut av kraft.

Når en 102-prosedyre settes i gang, starter nedtellingen. Partene har da seks måneder til forhandlinger for å komme fram til en løsning. Hvis man da ikke er enig om noe annet, vil en suspensjon tre i kraft seks måneder etter det igjen.

Det vil også finne sted forhandlinger de siste seks månedene, og EØS-avtalen sier ikke tydelig når i løpet av de tolv månedene det skal avklares hvilke deler av avtalen som skal suspenderes.