Politimesteren om å avslutte søket: – Jeg visste at det ikke var mer håp

Politiet vurderer fortløpende når de kan gjenoppta søket etter de tre menneskene som fortsatt er savnet i Gjerdrum. De har stått overfor flere vanskelige valg de siste to ukene.

Politimester i Øst politidistrikt Ida Melbo Øystese under en presseorientering.

– Jo lengre tid det gikk, jo vanskeligere var det å ha et håp om at noen kunne overleve, sier politimester Ida Melbo Øystese om redningsarbeidet i Gjerdrum.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Det har vært intensivt arbeid, og jeg tenker på dem som er berørt, sier Ida Melbo Øystese.

Som leder for Øst politidistrikt, ble hun øverste ansvarlig for redningsarbeidet i Gjerdrum.

NRK møter politimesteren ni dager etter skredet gikk. Da katastrofealarmen ble utløst i morgentimene 30. desember, var det om å gjøre å tilkalle alle mulige tilgjengelige ressurser i inn- og utland.

Så startet en kamp for å redde liv.

– Vårt største dilemma var at rasområdet var så usikkert og farlig at vi ikke kunne gå inn. Det er et av de verste dilemmaene vi i beredskapsorganisasjonen opplever. Du står der, ressursene er der, men du kan ikke gå inn på bakken, sier Øystese.

– Vi opplever at vi gikk inn så snart det var mulig

For nødetatene er det «innebygd» at man ikke må utsette egne mannskaper for såpass stor risiko at nye liv går tapt, sier Øystese. De kan heller ikke risikere å måtte iverksette et nytt redningsoppdrag, som går på bekostning av det opprinnelige.

– Samtidig har man et veldig ønske om å så raskt som mulig kunne hjelpe til. Det er kanskje litt banalt sagt, men litt som det står i fly: Husk å ta på din egen oksygenmaske først. Det er først da du kan hjelpe andre.

Brannvesenet søker i Gjerdrum

Brannvesenet har bidratt i søk- og redningsarbeidet i Gjerdrum.

Foto: Nedre Romerike brann- og redningsvesen Foto: Nedre Romerike brann- og redningsvesen

De første døgnene foregikk redningsarbeidet hovedsakelig fra lufta. Politiet, brannmannskaper, helsepersonell og geologer jobbet kontinuerlig med å finne ut når det var trygt å gå inn til fots.

Først to dager etter skredet, 1. januar, var bakkemannskaper på plass i rød sone.

– Har det vært en diskusjon i ettertid, når brikkene har falt mer på plass, om man burde gått inn til fots før?

– Vi opplever at vi gikk inn så snart det var mulig. Men hendelsen skal evalueres, og vi skal få svar på om det var noe som helst vi kunne gjort for å komme oss inn tidligere, sier Øystese.

– Jeg visste at det ikke var mer håp

Bakkemannskapene lette etter overlevende i rasområdet i fem dager. Søkene foregikk hovedsakelig i restene av bygningsstrukturer. Håpet var at noen av de savnede kunne ha overlevd i luftlommer i bygningsmassen.

– Vi jobbet systematisk og målrettet med å få koblet bygningsmassen til informasjon om hvem som hadde vært i hvilke hus. Når vi fikk satt folk på bakken kunne vi gå målrettet inn mot strukturene der vi mente det var mulighet for å finne de som var borte.

5. januar, etter å ha funnet og identifisert syv omkomne, gikk søket over i en ny fase. Det var ikke lenger håp om å finne overlevende. For politimesteren, var det en stor avgjørelse.

– Jo lengre tid det gikk, jo vanskeligere var det å ha et håp om at noen kunne overleve. Det er lett å forstå hvor vanskelig de etterlatte har det. Jeg kan forestille meg hvor vanskelig det er å få et sånt budskap.

Redningsmannskapene hadde lett gjennom alt de fant. Samme morgen som søket ble avsluttet, gikk de over rester av bygningsmasse som i utgangspunktet var vurdert som mindre relevante. Da gikk skredalarmen. Mannskapene måte småløpe ut av skredområdet.

– Da jeg fikk beskjed om at alarmen hadde gått, tok jeg beslutningen. Jeg visste at det ikke var mer håp, sier Øystese.

Søker ikke denne uka

Politiet opplyser på sine hjemmesider at de planlegger videre søk i skredområdet, med mål om å finne de tre savnede. Videre søk vil starte så snart som mulig, men det er ikke fastslått tidspunkt.

Det er ikke planlagt søk denne uken, opplyser politiet til NRK.

I en pressemelding sier politioverbetjent Anders Mansaas, som leder arbeidet, at han har stor forståelse for at de pårørende ønsker at søket skal starte så snart som mulig.

– Men skredområdet er stort, og det er derfor viktig at det gjøres en god planlegging, slik at vi skal kunne gjennomføre målrettede søk, sier Mansaas.

Letemannskaper i Gjerdrumraset

Letemannskaper søkte etter overlevende i Gjerdrum frem til 5. januar.

Foto: Cicilie S. Andersen / NRKFoto: Cicilie S. Andersen / NRK

Når søket kan gjenopptas, avhenger blant annet av vær og føre, hvilke utfordringer som identifiseres i planarbeidet og risikoen det medfører for letemannskapene.

– Arbeidet er høyt prioritert, og vi ønsker som sagt å komme i gang så snart det er forsvarlig og praktisk mulig, sier Mansaas.

Mener ressursene fant hverandre

Politimester Øystese tenker tilbake til da katastrofen inntraff for ti år siden, på 22. juli. At ressursene ikke fant hverandre den gangen, har ligget i bakhodet hennes nesten hver dag.

– Politiet fikk mye kritikk for at vi ikke håndterte det på en god nok måte. At myndighetene sviktet i å evne å beskytte menneskene på Utøya fordi ressursene ikke fant hverandre. Så har vi jobbet kontinuerlig og systematisk i politiet og med andre redningsetater for å bli bedre.

De har øvd på mye de håpet å aldri få bruk for. 30. desember viste deg seg at de fikk bruk for det likevel. Øystese opplever at ressursene fant hverandre denne gangen.

– Når samfunnet har gitt meg et så stort ansvar, er jeg veldig takknemlig for at jeg har en så god organisasjon og samarbeidsaktører rundt meg at vi sammen greier å lykkes. Det er ikke et ansvar som noen enkeltperson kan bære alene.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger