Politimann delte privat bilde med informant

I lang tid jobbet den utenlandske kvinnen som informant for politiet i Norge. Underveis opprettet hun det hun kaller et vennskapsforhold med politibetjenten.

Instruksen fra Politidirektoratet er klar. Informantbehandleren skal ikke ha privat omgang med informanter vedkommende er informantbehandler for. Likevel sendte politibetjenten bilde fra skitur til informanten.

Kvinnen har mottatt trusler og utsatt for grov vold, og hevder det er på grunn av jobben hun har gjort for politiet. Etter det NRK erfarer mener politiet at det ikke er samarbeid med dem som gjør at hun er blitt overfalt.

– Har brukt kvinnen

Advokaten til kvinnen reagerer og mener politibetjenten har brukt kvinnen.

– Jeg kan ikke tenke meg det er sånn informantvirksomhet skal foregå. Det er viktig å ha en avstand og vite veldig klart hvilke roller man har. I dette tilfellet så høres det ut for meg som at kanskje politiet har spilt veldig på hennes behov for å føle seg ivaretatt og viktig, sier advokat Silje Elisabeth Stenvaag.

– Kanskje hun har følt hun er blitt … Ja, hva skal vi si, at han er glad i henne nesten. Følt det som en venn. Og kanskje brukt det for å få henne til å gjøre ting som hun kanskje ellers ikke ville gjort, fortsetter advokaten.

NRK sitter på flere timer med lydopptak mellom kvinnen og politiet. I ett av lydopptakene sier kvinnen at hun savner sin primærkontakt som er på reise. Hun sier også at hun vil kalle opp en fremtidig sønn etter politibetjenten.

Politiet: – Må trolig følges opp

Politiinspektør Einar Aas i Oslo politidistrikt vil ikke kommentere enkeltsaken. Politiinstruksen til Oslo politidistrikt er unntatt offentlighet, men Aas fremhever at instruksen er klar på hvor skillelinjene går.

– Det skal være rimelig klart i henhold til både instruks og praksis hvordan vi utfører vårt arbeid, men igjen så ønsker jeg ikke å komme nærmere inn på det, sier Aas.

– Men jeg sitter her som journalist med bildet av en politibetjent som jeg antar jeg ikke skal sitte på bilde av?

– Ja, og det faktum at du sitter her, og jeg sitter her, gjør at vi sannsynligvis har noe som må følges opp, men utover det så vil jeg ikke kommentere saken.

Aas påpeker på generelt grunnlag at dette er et svært vanskelig arbeid, og at terrenget er vanskelig fordi det er tunge kriminelle miljøer de opererer mot.

– Dette fordrer helt spesielle egenskaper hos dem som utfører tjenesten samtidig som den må være kontrollert. Jeg har egentlig ikke noen kommentar utover det.

Etisk vanskelig

Jurist Ingvild Bruce er stipendiat ved Universitetet i Oslo, og skriver avhandling om PSTs adgang til å bruke skjulte metoder. Hun kjenner ikke den aktuelle saken, men påpeker at informantbehandling generelt reiser krevende rettslige, politifaglige og etiske problemstillinger.

– Det kan oppstå problemstillinger av personlig art, som knytter seg til maktbalansen mellom politiet og informant i den situasjonen de er i, sier Bruce.

Hun er ikke i tvil om at informanter kan gi politiet viktig informasjon, men sier at forholdet mellom politi og informant kan bli vanskelig.

– Det skal være et samarbeid, men det vil ofte være slik at politiet sitter på makten og informanten er i en sårbar situasjon, der vedkommende tenker at et samarbeid med politiet vil kunne hjelpe ham ut av de problemene han er i. Det kan generere ganske mange krevende problemstillinger i forholdet mellom informantbehandler og kilde, sier Bruce.