Politikerne har doblet utgiftene siden han ble finansminister

Norge har bygget opp Statens pensjonsfond utland på over 11.500 milliarder. Lønnsnivået er i verdenstoppen. Staten kan bruke over dobbelt så mye på hver innbygger som Sverige og Finland kan.

– Jeg er født i 1950 og har vært med på hele oppturen i stort. Og det er ikke gitt at noen generasjon etter oss får oppleve den samme reisen i velferd, sier Ap-veteran Sigbjørn Johnsen.

Snart vil demografien skape problemer. Om ni år blir Norge et land med flere eldre enn unge, ifølge SSBs befolkningsprognose.

Flere eldre gir en pengeskvis i offentlige budsjetter. Utgiftene til helse og omsorg øker, samtidig som skatteinntektene krymper i takt med færre i jobb.

– Det er arbeidslivet som er grunnmuren i denne velferdskontrakten. I faser av livet ditt får du mer tilbake fra fellesskapet enn du betaler inn, sier Johnsen.

Utgiftshopp

Økonomer har i årevis bedt politikerne om å stramme inn utgiftene før Norge får flere eldre.

Isteden har statens utgifter økt kraftig. Da Johnsen la frem sitt første budsjett som finansminister i 1991, var utgiftene på 336 milliarder. I dagens verdi tilsvarer det 639 milliarder kroner.

Rike land som Finland planlegger statlige utgifter rundt dette nivået i 2022. Men norske politikere mener staten vil trenge 1.577 milliarder kroner for å dekke utgiftene neste år, ifølge Solberg-regjeringens siste statsbudsjett.

Johnsen ser ingen annen løsning på utfordringene fremover enn at politikerne må ta et større ansvar i finanspolitikken.

– Det at du har penger i banken, betyr ikke at du må bruke mest mulig fortest mulig, sier Johnsen.

Ingen partier vil ta ned pengebruken

Gapet mellom inntektene og utgiftene til Norge AS vokser hvert år. Politikerne på Stortinget har løst dette ved å tappe stadig mer av Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet.

Det har gått fint frem til nå, fordi verdien til Oljefondet stort sett øker i takt med børsene internasjonalt.

I 2013 brukte Stoltenberg-regjeringen 123 milliarder kroner, mens for neste år er det planlagt å bruke over 300 milliarder kroner.

Ingen partier på Stortinget, heller ikke Ap eller Senterpartiet, har forsøkt å ta ned oljepengebruken. Det viser Hurdalsplattformen og partienes alternative budsjetter.

Johnsen minner om at børsfall på 40 prosent kan plutselig ramme Oljefondet. Da mister norske politikere grovt 4 av 10 kroner de er blitt vant med å dekke budsjettunderskuddet med.

Han minner om den store handlingsregelen, i tillegg til «den vesle» med grensen på 3 prosent av fondets verdi.

– Den store handler om å innrette politikken slik at du kan jevne ut svingninger i økonomien. Vi må forberede oss på mye større svingninger i verdien av pensjonsfondet, sier han.

Oljepengebruken skal ned

Handlingsregelen på 3 prosent ble brutt både i 2020 og 2021. Neste år skal oljepengebruken ned, ifølge statsbudsjettet for 2022.

Noen utgifter går ned automatisk. Flere nordmenn i jobb etter pandemien betyr titalls færre milliarder i dagpenger til folk, og atskillig høyere skatteinntekter, viser budsjettet.

Men Solberg-regjeringen har også brukt oljekroner på politikk som å øke barnetrygden og å sette ned avgiftene på alkohol og tobakk under pandemien. Å få ned utgiftene er ikke enkelt, har Johnsen erfart.

– Midlertidige hopp i oljepengebruken har vist seg vanskelig å ta ned til nivået før. Det er erfaringen fra 2008 og også i tidligere tider, og etter pandemien. Det er alltid krevende og vanskelig, sier han.

Hvis utgiftene skal kuttes for å få ned utgiftene og pengebruken nasjonalt, må upopulære tiltak til.

– Noe av utfordringen i den økonomiske politikken er at man har årlig budsjetter, du har valg annethvert år, så det gjør det ganske krevende da, sier han.

Innlandet først ut

I Innlandet er det allerede flere eldre enn unge som første fylke i landet. Kommuner er i motsetning til nasjonale politikere pålagt å planlegge for fire år frem i tid i budsjettarbeidet.

– Det strammer seg jo til, det gjør jo det, sier rådmann Jørn Strand i Ringsaker.

– Vi får færre unger i skolen, og vi vil få det i årene som kommer. Vi vil få flere og har fått flere i de eldste aldersklassene med et annet tjenestebehov, beskriver han.

Strand sier at flere eldre ikke kommer som en overraskelse, og at ansvaret hviler på ledelsen i kommunen for å håndtere problemene så tidlig som mulig.

– Det store grepet her er innbyggervekst, sier han.

I kommuneøkonomien er flere innbyggere et pluss, men nasjonalt går nordmenn i minus fordi deler av velferden dekkes av oljepenger, ifølge perspektivmeldingen 2021.

Johnsen tror utredninger må settes i gang for å løse et demografisk skifte nasjonalt, og så må partier både til høyre og venstre finne sammen for å bli enige om politikk som kan stå seg over tid.

Han mener det vil være en prestasjon om Norge klarer å føre nivået på velferden videre.

– Vi som er litt eldre, vi har mye å gå på ennå. Jeg liker å prate om eldrekapital. Vi er den best utdannede pensjonistgenerasjonen og har masse erfaring. Vi kan og delta i dette for å lette byrden for generasjonene som kommer etter oss, sier han.