Politikere skremt over ny FN-rapport: – Dette gjør meg livredd

SV, Rødt og MDG mener klimarapporten er enda et signal på at Norge må stanse med oljeleting. Den tilnærmingen kaller Frp «hodeløs».

twulvCVlJ9A

MDG-leder Une Bastholm mener norsk oljepolitikk er livsfarlig.

Foto: Vidar Ruud / NPK
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Partileder i Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, reagerer kraftig på FNs nye klimarapport. Hun kaller norsk oljepolitikk for livsfarlig og mener koronapandemien ikke er noen ting mot konsekvensene klimakrisen får for dagens unge.

– Dette gjør meg livredd! Ekstremvær med flom, hete og brann er den nye normalen i Europa, og nå sier FN at det blir enda verre. Millioner av mennesker må flykte, og hele økosystemer kollapser.

– Dette er en påminner om hvor livsfarlig norsk oljepolitikk er. Med olja er vi verdens syvende største eksportør av klimagasser, og vi har til og med tjent oss rike på det.

Les også: FNs klimapanel: Varsler mer ekstremvær over hele kloden

– Må trappe ned raskere

Klima- og miljøminister og nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn, forteller at sammenhengen mellom klimaendringer og ekstremvær er tydeligere enn noen gang.

– Våre fremste forskere peker klart på at omfanget vi ser av ekstrem tørke, flom og nedbør henger tydelig sammen med klimaendringene som foregår.

Den nye storrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) viser at oppvarmingen av jordkloden ligger an til å nå 1,5 grader innen 20 år, selv med dype kutt i utslippene.

Stortingsmeldingen "Klimaplan for 2021-2030"

Sveinung Rotevatn (V) mener olje- og gassproduksjonen på trappes ned raskere.

Foto: Berit Roald / NTB

Rotevatn mener det som kommer frem er et tydelig budskap til klimatoppmøte i oktober om at flere må ta et steg frem og love å kutte mer enn det som er sagt.

– Flere har lovet å kutte mer, så det er håp om å klare å bremse. Norge kutter utslippene og vi har ambisiøse klimamål som vi skal nå. Olje- og gassproduksjonen går også ned, men jeg og Venstre mener man må trappe ned denne virksomheten raskere.

– Har du gjort nok?

– Jeg tar ansvar for alt det vi gjør og ikke gjør i regjering. Jeg er glad for at Venstre har fått til å kutte klimagassutslipp i fem år på rad nå. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at utslippene går ned enda raskere enn det har gjort til nå, sier Rotevatn.

Erna Solberg taler

– Klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, mer ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig velferd og vekst, sier statsminister Erna Solberg.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Statsminister Erna Solberg (H) forteller at hun tar rapporten på dypeste alvor. Solberg mener man er nødt til å kutte utslippene.

– Vi har nå de laveste utslippene i Norge siden 1993. Vi har lagt frem en forpliktende klimaplan med konkrete tiltak som i sum halverer utslippene i Norge frem mot 2030. Vi skal ta markedet i bruk i klimaets tjeneste, gjennomføre et grønt skifte i transportsektoren og bruke statens innkjøpskraft i klimaets tjeneste. Allerede i kommende fireårsperiode lover vi å få på plass karbonfangst, -frakt og lagring og etablere verdens største flytende havvindpark, sier statsministeren i en pressemelding.

– Rystende advarsel

Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, kaller rapporten en rystende advarsel til verdenssamfunnet.

– Nå må vi si nei til ny oljeleting og trekke tilbake 23., 24. og 25. konsesjonsrunde. Vi trenger en ny miljø- og industripolitikk.

Nestleder Marie Sneve Martinussen

Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, mener Norge trenger en miljøpolitikk som ikke er skreddersydd for oljedirektørene.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen har sittet og tvinnet tommeltotter i klimaspørsmålet. Nå etterlyser han handling:

– Dette er avgjørende for kommende generasjoner. I sommer har mange opplevd ekstreme temperaturer, og Europa står bokstavelig talt i brann, likevel har Erna Solberg knapt snakke om klima i valgkampen, sier Lysbakken.

Audun Lysbakken under landsmøtet på Hamar, april 2021

SV-leder Audun Lysbakken etterlyser handling.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Han mener Norge må stoppe oljeletingen, og at alle partiene må ha konkrete planer på hvordan man skal nå klimamålene.

– Forskerne er krystallklar på at klimakrisen er her, da trenger vi en ny regjering som tar dette på alvor.

– Hodeløs tilnærming

Frps Ketil Solvik-Olsen mener klimarapporten er svært dyster.

– De tegner jo et veldig dystert bilde. Utfordringen er at de har gitt oss ti år, men vi skal absolutt lytte til advarslene deres, sier Solvik-Olsen til NRK.

Samtidig mener han at venstresidens bud om å stanse oljeletingen i Norge ikke vil bidra til å løse den globale klimakrisen. Tilnærmingen til SV, MDG og Rødt kaller Solvik-Olsen «hodeløs».

– Venstresiden må forstå er at konsekvensen av deres politikk ikke er lavere globale utslipp, men mer makt til «bandittene». Å gi dem mer makt er ikke en god tilnærming, sier Frp-nestlederen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Frp's Ketil Solvik-Olsen mener eksempelvis kullproduksjon i India og Kina og EU har større skyld for bildet som tegnes i FN-rapporten, enn norsk oljenæring.

Foto: NRK

Med «bandittene» mener Solvik-Olsen internasjonale stormakter som India, Kina, Russland og Opec-landene. Så lenge det er etterspørsel etter energi, vil de levere den, uavhengig om Norge faser ut oljen, mener Solvik-Olsen.

Solvik-Olsen mener eksempelvis kullproduksjon i India og Kina og EU har større skyld for bildet som tegnes i FN-rapporten, enn norsk oljenæring.

– Istedenfor at vi framstår som en selvpiskende nasjon, må vi legge press på Kina, India, EU. Vi må redusere de store utslippene der de store utslippene finnes.

– Tid for handling

Arbeiderpartiet skriver i en pressemelding at de vil bruke hele statens verktøykasse for å omstille økonomien, hjelpe næringer som sliter med omstilling til å kutte utslipp.

Espen Barht Eide (Ap)

– Norge har store fortrinn innen industriene som skal kutte verdens utslipp. Skal vi utnytte disse fortrinnene til å skape nye industriarbeidsplasser, krever det at vi handler nå. Vi har ingen tid å miste, sier Espen Barth Eide.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Tiden for handling er nå. Vi må både kutte utslipp og styrke naturens evne til å lagre karbon. Da må staten ta en langt mer aktiv rolle for å kutte utslipp og skape nye grønne jobber, sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide i en kommentar til rapporten fra FNs klimapanel som ble presentert mandag.

Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet.

Marit Arnstad (Sp) mener klimautslipp-skoen trykker særlig hos stormakter som Kina og Russland.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Marit Arnstad (Sp) mener at rapporten viser hvor viktig det er å nå Paris-avtalens mål med å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 og 95 prosent innen 2050.

– Denne rapporten viser at det vil være store omstillinger i alle deler av det norske samfunnet. Både industrien, landbruket, husholdningen, transporten og oljevirksomheten vil merke dette. Oljevirksomheten må omstilles etter hvert, sier hun.

Forventer klimaprioriteringer

Naturvernforbundet har tydelige forventninger til politikere fra alle fløyer etter årets stortingsvalg.

– Årets stortingsvalg må bli et vendepunkt og starten på at vitenskap setter grensene for norsk politikk og Norges oljekjør, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Blant annet ber Naturvernforbundet om at Norges hjemlige utslipp kuttes med 55 prosent innen 2030, og at det blir stans i utdelingen av oljelisenser.

Leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, mener årets stortingsvalg må bli et vendepunkt.

Foto: Odd Iversen / NRK

– Det beste med Klimapanelets rapport er at det viser at vi fortsatt kan løse klimakrisa. Etter valget, må vi få en stortingsperiode for klima og natur. En ny regjering bør prioritere klimatiltak og bevaring av naturmangfold, sier Gulowsen.

Miljøstiftelsen Bellona men at politikerne ikke kan ignorere advarslene lenger, og at klimaet krever handling med en gang.

– IPCCs budskap kan ikke misforstås. Konsekvensene av klimaendringer kommer sterkere, kraftigere og raskere enn vi før vi har trodd. Endringene vil bli mer inngripende og i mange tilfeller irreversible, sier fagsjef Christian Eriksen og fortsetter:

– Klimapanelet er krystallklare på at 1,5-gradersmålet krever umiddelbare og omfattende reduksjoner i klimagassutslipp. Her er det ikke bare nullutslipp i 2050 som gjelder, men alt vi gjør, hver eneste år fremover.

– Et humanitært ansvar

Generalsekretær for Røde Kors, Bernt G. Apeland, forteller at doblingen i antall klimarelaterte katastrofer de siste tjue årene har gjort klimakrisen til den største humanitære utfordringen vi som humanitær organisasjon står overfor.

– Enten vi vil det eller ikke, står vi ved et historisk veiskille. Hvis ikke vi handler nå for å redusere klimagassutslippene vil det få store humanitære konsekvenser, sier han.

Røde kors

Generalsekretær i Røde Kors Norge, Bernt G. Apeland, beskriver klimakrisen som et humanitært ansvar.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Dersom utslippsnivåene fortsetter som de gjør i dag, forventer Røde Kors at innen 2050 vil 200 millioner mennesker vil ha behov for nødhjelp hvert år på grunn av klimaet.

– Rapportforfatterne understreker at den globale gjennomsnittstemperaturen vil fortsette å øke frem til 2050 uavhengig av hvor raskt vi reduserer klimagassutslippene, og at valgene vi tar i dag vil avgjøre livsgrunnlaget vårt i fremtiden, sier Røde Kors’ klimaanalytiker Cathrine Tranberg Hårsaker.

– Vi risikerer enorme omveltninger i været og naturen rundt oss, lang forbi det dagens samfunnsplanlegging og beredskap vil kunne håndtere. Prisen betales i tap av liv, sier hun.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger